søndag 3. desember 2017

Årets største abbor og et forsøk på lagesild.


Hadde egentlig ikke planer om å fiske i dag, men jeg sovna klokka ca kl. 21 i går, og våkna opp klokka 05.30 på morran med tunge smerter i hemmoroidene. Når man har sittet ute i kulda å meita nok oppgjennom åra er det fort gjort å dra på seg slikt. Ingenting er mer smertefullt.  Ingenting. Heldigvis gikk det over etter en times tid, men da fikk jeg ikke sove igjen. Jeg tok en titt på yr, og det var meldt fint vær.  Frue og barn skulle på cupfinalen så det var ingenting å lure på. 

Var på vannet i 9 tiden og det var som forutinntatt dårlig bett.  Litt kaldt på henda om morgenen men ellers bare deilig. 

Prøvde faktisk litt etter lagesilda også, siden det skal være en mye av den i dette vannet. Har aldri prøvd før, men jeg har fått abbor som har gulpa opp lagesild i dette vannet tidligere. Under prøvefiske her er det tatt mest lagesild pelagisk ca 15-20 meter ned i vannet. Jeg brukte en hekle med et par små rødkromma kroker og et par kroker agnet med maggot. Det var mye fisk spredt i vannlaga, men jeg fant ingen store samlinger.  Bytta litt på å fiske etter abbor og lagesild, men det var dødt over hele linja. Utover ettermiddagen fiska jeg abbor med balansepilk på ei grunne mens jeg kjørte sakte fremover med Ipiloten. Dette er en fiskemetode jeg synes er utrolig kul, og ofte er det veldig effektivt.  Jeg fisker mest på denne måten når jeg er alene og når det er grisekaldt i vannet. Jeg kan fiske slik en hel dag uten å bli lei, men merker at ikke alle andre synes det er like heftig.  Det er tungt å jigge med masse klær på også, så det er veldig behagelig å fiske rett under båten. Etter en god stund ble balansepilken meget tung, og en kort fight senere lå det en voksen abbor i håven. 




Aborren dro vekta til hele 1680 gram. Årets høydare for min del.  Helt utrolig digg, og det er litt ekstra kult å få en så stor fisk i dette vannet hvor det ikke har vært lett å få stor fisk. Som regel er det vanskelig å få noe i det hele tatt. Jeg har nå fått 7 abbor over kiloen her. Fikk en på 1510 g her i 2010 som var gjeldende vannpers frem til i dag. Når man får en lang abbor i dette vannet er den som regel slank, men det var heldigvis ikke denne. Den største abboren jeg har hørt om fra dette vannet veide 2,3 kg, jeg har sett den også. Den ble tatt opp av fryseboksen og vist frem under en isfiskekonkurranse jeg var på da jeg 11-12 år... 




48 cm lang, og jeg synes den var tøff.





God og rund, og en helt annen fasong enn de andre jeg har fått her. Bortsett fra de som er korte da. De er ofte runde og fine.  Etter denne fikk jeg noen små abbor som ble med hjem til akvariet, og en på ca 8 hekto som hadde blitt altfor stor for akvariet på 250 liter. 





4,9 grader i vannet.





Kvelden var utrolig flott. Det er deilig å ikke måtte stresse hjem når kveldene er såpass flotte. Dette kan ha vært årets siste tur med båten også, så jeg stressa aldeles ikke med å dra hjem. Jeg vet hvor lang og vond vinteren kan være. 




Månen var også stor i dag. Men det er ikke så lett ta bilde av månen fra en båt som aldri ligger stille, men det var verdt et forsøk. 






Jørgen Ø












fredag 3. november 2017

To fine abbor.


De to siste ukene har det blitt tre abborøkter.  Det har definitivt ikke vært lett å få fisk,  kveldsbettet har dog levert. Har vært på vannet rundt klokka 10-11-12 tiden, men ikke før klokka blir 15-16 har det begynt å skje ting. Og det har ikke skjedd mye for å si det sånn. 


På den første turen prøvde jeg lenge på en plass som pleier å levere om høsten, men det var helt dødt i flere timer, så jeg flytta meg etterhvert til en plass som har har vært helt ok, men det har som regel stoppa på rundt 11-12 hg på der. Da jeg ankom plassen tok jeg ett kast, og jeg hadde såvidt begynt å jigge før noe sugde i seg jiggen. Jeg var litt sjokka siden det ikke hadde nappa tidligere på dagen, og jeg trodde det var en mindre fisk og sveiva ganske raskt for å få den fort opp. Jeg syntes den var litt tung men jeg trodde ikke den var særlig stor. Omsider kjente jeg at denne hadde skikkelig god tyngde, så jeg roa ned litt og da begynte den å kjempe imot, og i håven kunne jeg se en flott borre.  Jeg begynte å snakke lavmeldt med meg selv som jeg pleier å gjøre når jeg ser en stor fisk i håven. Det finnes ingen god grunn til å snakke høyt med seg selv, tenk litt på den. 

Jeg hadde ikke fiska på noe som føltes som flere evigheter før denne turen, så dette var enormt etterlengta. Brått kunne jeg merke at abborabstinensene ble døyvet. Det er deilig å være litt avhengig når man endelig får letta på trykket. Det blir som å ta seg en sigg om morran. Jeg slutta å røyke for 4 år siden, men husker godt den vakre følelsen.  




Abboren var veldig fin og vekta viste 1530 gram.



Den var i overkant av 46 cm og hadde en fin fasong. 

Etter denne fikk jeg kanskje fire 9 hektoser  og så var det slutt, og mørkt. Jeg fikk noen små også, men de gidder jeg ikke å nevne, selv om jeg gjorde det nå.




På den neste økta reiste jeg til samme vann, og da var det litt mer action. Jeg fikk en del fisk på ettermiddagen. Det var fisk på hvert kast i en halvtime-time, men størstemann veide ikke mer enn 8-9 hekto. Deilig var det uansett.  


På den siste økta virka det helt elendig og jeg så for meg totalblanking en stund. Det var mye stokk å sette seg fast i, så jeg tenkte å prøve offsetkrok og jeg kjørte Texasrig. Det var digg unngå bånnfast hele tiden, og utover ettermiddagen ble det ett og annet napp. Jeg fikk først et par stk på rundt 8-9 hekto, også mista jeg to stk som virka temmelig store så jeg gikk over til vanlig jigghode igjen.  Det er vanskelig å skille mellom stokk og napp når man fisker så sakte som jeg gjorde denne dagen og abboren nappa sykt forsiktig, så jeg følte det ikke var riktig å fiske med offsetkrok siden jeg ikke kan gjøre brutale tilslag hver gang jeg merker et lite pet på denne plassen. Da måtte jeg gjort tilslag hvert 3. sekund, så mye stokk som det er der, og hvis noen hadde sett meg da hadde de nok trodd jeg var spenna gæærn, noe jeg kanskje er. Jaja...  Jeg fikk noen 40 centimetere etter at jeg bytta til vanlig jigghode, og helt i kveldinga ble det en skikkelig fin borre som redda turen. 


1520 gram veide denne. Veldig digg å få helt på tampen, på det siste kastet. 





Lengden var 47 cm.






Etter denne abboren slutta jeg å fiske, siden det var nesten helt mørkt og jeg var fornøyd. Jeg satt bare i båten og nøt det deilige været og en kopp kaffe en stund før jeg dro hjem. Jeg tenkte faktisk litt på lakefiske mens jeg satt der og glodde. Nå svømmer det garantert et lakebeist under båten min tenkte jeg, og tok meg en god slurp av kaffen som antakeligvis hadde en temp litt kjøligere enn kroppstemperatur. Slike kvelder husker man lenge! 



Jørgen Ø 




tirsdag 10. oktober 2017

Dårlig start på høstsesongen.




Abborsesongen er i gang, og foreløpig har det ikke blitt noe å skrive hjem om, bortsett fra turene i skogen, som er et spennende eventyr selv om jeg griseblanker.  Både båtfiske og skutefiske har vært testa og det har kun blitt en kilosfisk. Og det var fra skuta i skogen. Kompis Frederik bæggæ tre kiloser de to turene vi var ute med båten, men jeg fikk bare smått. Hadde forventa å få noen kiloser i disse vanna, men neida. Sånn er det noen ganger.  Tror ikke jeg får fiska så mye abbor fremover heller men jeg håper å knipe et par fine abborer til, før året er omme.



Turgubbe som jeg er blir det også tid til noen bilder.




Månen bak siv og trær.




En av verdens minste gjedder.  Denne fikk jeg to ganger i løpet av en time...





Kul liten borre. Har fått en del slike, men likevel går det ikke så veldig mange slike pr kilosabbor i skogen. I et par av vanna har jeg fått nesten samme antall fisk under kiloen som over kiloen.  De er uansett kule alle sammen. I det andre vannet jeg testa ble det null napp på jiggen noe som er helt vanlig der. Det føles likevel ikke seigt.  Det er kun kos, frisk luft, pølser på termos, kaffe og en del spenning siden man vet at jiggen mest sannsynlig ikke er så langt unna en vakker og grisesvær abbor.





Rett over kiloen fra skogen. 

I vannet hvor jeg griseblanka var det forøvrig en fisk som fulgte etter jiggen rett under skuta mens jeg drifta med jiggen synlig på ekkoloddet. En større fisk kom rolig fra opp fra bånn og inspiserte jiggen min. Jeg hadde hjertet i halsen en stund. Jeg prøvde å riste forsiktig, holde stille og heve den litt, men så svømte den bare ned igjen og forsvant. Etterpå satt jeg på en balansepilk for å se om den heller ville ha den, men den var borte gitt. Det trenger ikke å ha vært en abbor, dog jeg velger å tro at det var en abbor.


Jørgen Ø