mandag 24. september 2012

Deilig abbor!

 
 
 
Sitter fortsatt igjen med en deilig følelse i kroppen etter gårdagens tur. Selvfølgelig satt jeg oppe til langt på natt dagen før, og lempa i meg ei flaske rødvin og skrev skit på face. Jeg var dømt til å forsove meg.. Heldigvis forsov jeg meg ikke så alt for mye, men ca en time forsinka ble jeg. Var på vannet i 08.30 tiden. Jeg padla litt rundt og testa forskjellige steder. Det var som vanlig helt dødt, ikke tegn til liv. Alt var akkurat som det pleier å være.
 
 Noen dager før denne turen kom det ei ny vending med jigger fra statene, så jeg tenkte å teste en av disse nye rare jiggene. Jigger som er beregnet på bass bør jo funke til abbor også, så de var absolutt verdt et forsøk, og de ser skikkelig tøffe ut.. Jeg hadde vel vært utpå i et par timer da jeg bytta til en av de nye jiggene, og 5 kast senere hugg det til som satan. Da jeg kjente tyngden ble jeg litt smånervøs, for slik styrke fra en abbor har jeg ikke vært borti på ei stund. Den var såpass sterk at den ga meg to skikkelige utras. Det er sjelden jeg tillater abbor å ta sene, men denne gangen hadde jeg ikke noe valg. Da den kom opp til overflata så jeg denne vakre heltinnen velte seg, og i håven den snart lå, gylden, fager og lang. Jeg la abboren i bånn av skuta, tok et lite overblikk for å finne et sted på land som var passe flatt, og padla i greit tempo inn mot land. Jeg la fisken i håven mens jeg rigga meg til for å veie, måle og fotografere fisken.
 
 
 
 
 
 
 
Utrolig deilig når man endelig får en sånn, det er 5 år siden jeg fikk abbor større enn denne.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Et bilde med fisken inntil kroppen....
 
 
 
 
 
 
 
 
...og et bilde med borren litt nærmere kameraet.. Den ser lett ut som en tokilos på dette bildet.
 
 
 
 
 
 
 
Målestokken viste en lengde på 51 cm, noe som er temmelig drøyt. Jeg har fått abbor på 50,5 cm før, så denne er ny lengdepers uten at det betyr så mye for meg. Det er opplevelsen ved å være ute i frisk luft, vente på godnappet, fighten og synet av deilig abbor som er det viktigste. Voksen abbor er et mektig skue, og det er såpass langt i mellom de at man aldri kan bli lei. Jeg har et mål om å en gang i livet få en abbor over to kg. Mens jeg venter på at det skal skje har jeg ingen problemer å finne enorm lykke i en fisk som denne abboren på 1770 gram. :-)
 
 
 
 
 
 
Goodbye knekken, vi sees forhåpentligvis igjen:-) 
 
 
 
 
 
 
 
 Til slutt, og for for ordens skyld vil jeg legge ved en film som viser litt av måle og veieprosessen. Fisk som veier over halvannen kg veier jeg alltid to ganger, men jeg har bare den ene veiinga med på film.  Vekta viste det samme begge gangene. Det er kjekt med hodekamera, men jeg må snart huske på å bruke det til hva det er laget for, nemlig actionfilm. Glemmer å trykke på knappen hver gang det napper.... Jeg huska det en gang faktisk, men da var kameraet innstilt på foto...

">



Takk for denne gang:-)

fredag 21. september 2012

Nytt objektiv.

 
 
Har hatt lyst på dette objektivet en stund. Etter et par glass rødvin i går kveld, tok jeg opp dette med meg selv. Jeg dro en kort, lavmeldt monolog, og snart var alle deler av mitt indre enig i at det var lurt å kjøpe dette med en gang, så fort som mulig! Så da ble det sånn.
 
 





 
Canon`s 10-22 mm. For veldig mange er dette favorittobjektivet. Det scorer veldig bra på alle tester jeg har sett. Jeg handla hos Japan foto og det kosta 5440 kr. Japan foto har utrolig rask levering, og de har ofte gode priser.  Det ble også en solskjermer samt et polarsisasjonsfilter, siden ingen av deler følger med objektivet . Tenkte først å kjøpe brukt, men siden det billigste jeg fant brukt, kosta hele 3800,- så var det like greit å kjøpe et som lukter nytt. :-) En grei høstgave til meg selv. Alle fortjener å gi seg selv en liten høstgave. Har ikke fått det ennå, men har fått sms fra Japan foto om at det er på vei, så da har jeg det garantert innen få dager.
 
Det passer bra siden vi i abborligaen skal ha treff/konkurranse til neste helg. Vi blir antakeligvis mellom 15-20 mann. Dvs 8-10 båter. Det blir ÿberkoselig, og jeg har trua på at det kan komme opp en del fin abbor. Da kan det være greit å ha et ekstra objektiv å velge i. 

lørdag 15. september 2012

Seig økt.

 
 
 
Kom meg tidlig ut i dag. Været var alle tiders, trua var tilstede. Jeg får alltid en god følelse på morran når det ryker av vannet. 
 
 
 
 
 
Sånn så det ut da jeg kom, 4 grader, vindstille og litt morgentåke.
 
 
 
 
 
 
Morratryne på vei ut til abboren.
 
 
 
 
Dette ble dagens eneste abbor. Et smykke, den manglet kanskje et par kg, men hva gjør vel det. Jeg er en tur nærmere kubben, man skal ikke kimse av det gitt.... 9 timers konstant jigging holdt ikke i dag. Snipene var heller ikke på plass. Men jeg hadde på en abbor som var større, den nappa sykt forsiktig rett ved skuta mens jiggen glei saakte gjennom vannet, men jeg klarte ikke kroke den godt nok. Jeg hadde den på i noen sekunder, og det var ingen tvil om at det var abbor. Det var et par sånne napp til i dag.  Jeg trur resultatet hadde vært et helt annet hvis jeg hadde meita, de var sære i dag. Neste gang blir det meite, da sittern :-)
 
 
Ellers var det mye dyreliv å se i skogen i dag. Først så jeg tre digre fugler som jeg trur var røy, jeg har lite kunnskap om fugl, men jeg har titta litt på google og de ligna veldig røy med den breie "halefinna". En svær fiskeørn sirkla rundt vannet i timesvis, og en elg kryssa vannet 100 meter unna meg. Jeg fikk selvfølgelig ikke tatt bilde av noe som helst, for jeg skulle jo jigge. Det er seigt å legge fra seg fiskestanga når det er så bra bett, haha.  I tillegg krydde det av Hjortelus,  de virka litt hissige. Fæle skapninger!
 
 

tirsdag 11. september 2012

En liten historie om mine syv største.

 
Mimre, mimre mimre...
 
 

 Fisk over 1,6-1,7 kg og oppover anser jeg for å være kubber. Det er tilsynelatende sjeldent stor fisk. De vokser ikke på trær, man må jobbe lenge for hver kubbe, og de dukker ikke opp hvor som helst. Skal man få de må man fiske der de finnes, man må bruke en del tid og man må i tillegg ha litt flaks. Det er fort gjort å bli litt nervøs når man ser at det er en stor abbor man har på kroken, og feil kan i verste fall føre til at man mister fisken, så når man først har kubben på kroken må man klarne hodet og tenke klart.
 
 Hadde vært artig med en 16 hekto pluss eller to før isen kommer. Siden jeg ikke har noe bedre å gjøre akkurat nå, tenkte jeg å legge ut en liten bildeserie av mine borrer over 1,6 kg og litt info om fangsten under hvert bilde. Stor abbor er etter min smak verdens flotteste fisk å se på, og fine eksemlarer fortjener å bli vist frem i ny og ne. Det er fint å mimre litt. Om noen år kommer det sikkert en ny bildeserie av fisk over 1,6 kg på bloggen min, og da er forhåpentligvis en del av disse et godt stykke lenger ned på lista.:-)
 
 
 
 
 
Mai 2012: Jeg testa et vann for 2. gang. Metoden var bunnmeite med mort. Jeg knep først en kilos på morran. Ca 10 timer senere nappa det igjen og denne skjønnheten på 1610 gram og drøye 47 cm dukket opp. Det regna nesten hele dagen, men det var en kort periode med oppholdsvær da denne bestemte seg for å spise mitt agn. En fantastisk opplevelse!
 
 
 
 
 
 
 
November 2008: Håvard og jeg var ute og vertikaljigga etter gjørs. Mens vi drev bortover langs en skrent følte jeg for å ta et par kast med jiggen inn mot grunna, bare for å se om det var noe liv der. På første kastet satt denne og turen ble brått endret drastisk fra gjørstur til abbortur. 1620 g og 47 cm var de vitale måla.





 
November 2006: Jeg var permittert fra min tidligere jobb, og tok et par morgenpass i skogen for å få tiden til å gå. Da jeg kom på morran lå det en tynn hinne med is helt inne ved land. Jeg fant en kjepp og slo isen i stykker for å åpne swimmen inn mot land.  Jeg satt og nippa på min deilige sterke kaffe og kjente høstlufta rev litt i nesa. Etter et par timer med kaffedrikking gikk duppen under, og opp kom denne. Den lengste abboren jeg har fått, men den var litt slank. 50,5 cm og 1630 g

 
 
 
 
 
 
Våren 2005: Jeg prøvde et kjent storabborvann sammen med to kompiser for aller første gang. Vi lå i telt fra fredag til lørdag. Det regna noe sinnsykt hele lørdagen så det var neste umulig å få fiska, men utover kvelden slutta det å regne og sola dukka opp. Jeg kasta omsider dupp og agnfisk i vannet og etter en times tid forsvant duppen. Den dro vekta til 1715 gram, og målebåndet viste 48 cm. Jeg hadde ikke ord for hvor stor den var, jeg hadde aldri sett en abbor over 1,7 kg før.
 
 
 
 

 
Våren 2006: Jeg fant ei godgrunne på godvannet mitt våren 2005. Jeg fikk mange abbor over kiloen og opp til 1,5 kg. Jeg tenkte at dette måtte jeg prøve enda litt tidligere året etter. Og det angrer jeg ikke på. Jeg drev langs kanten til grunna mens jeg pilka med en 9 cm rapala balansepilk. Plutselig rev det til i stanga. Da den kom opp til overflata ropte fiskemakker Arild Eskildsen: A fy faen, den veier rundt 2 kg! Så drøy var den ikke, men den var absolutt ikke dum. 1780 gram veide den og den var 47 cm lang. Jeg fikk kun denne fisken denne dagen. Eskildsen fikk en 11 hektos, Flemming fikk en 16 hektos. En bra dag på vannet. nå er vannet fullstendig ødelagt av folk som slår ihjel alt de får, og garnfiske. Det er flere år siden det ble tatt abbor over halvannen kilos der, og man må slite for å få en kilosfisk. Før var det hverdagskost!
 
 Jeg har fått et greit visdomsord fra en ringrev med etternavnet Hjort, og han sa til meg en gang at hvis du noengang finner en bra plass eller et vann som funker, så hold det for deg selv,  fortell det kun til de du stoler på og hvis du stoler på veldig mange så fortell det kun til et par stk. Det tok litt tid før jeg skjønte at det kunne være noe problem, men det er kanskje det viktigste jeg har lært meg. Dette er visdomsord som er gull verdt. Hvis alle vann og steder er kjent, så hadde jeg ikke hatt gleden av å prøve å finne nye vann selv. I tillegg vil de beste vanna bli dårligere hvis det er mange som kjenner til de, det vil være flere folk som er innom og det kan hende godplassen er opptatt når du kommer. Det er gørkjipt om man kun har en fiskedag i uka. Dette trur jeg mange abborfiskere enige i. Og når noen holder en ting for seg selv så er det ingen grunn til å bli sur. Det er lov å være nysgjerrig og spørre, men det er litt feil å bli sur hvis de gjerne vil holde en lav profil om plassen sin. Men deler man alt med noen, så forventer man å få litt tilbake også...Et litt vanskelig tema.   
 
 
 
 
 
 

 
Våren 2006: I samme vann to dager tidligere fikk jeg denne abboren. Den tok den samme balansepilken som abboren på 1780 gram. Vitale mål: 1820 gram og 47 cm. Dette var den eneste fisken jeg fikk denne dagen også.
 
 
 
 
 
 

 
Senvinteren 2007. Jeg hadde en fridag fra jobben på en fredag og bestemte meg for å ta en tur til et stort vann for å meite abbor på isen. Jeg ringte til H.C Fossen dagen før og nevnte hva som var planen min. Fossen sa at jeg ikke måtte dra dit. Stikk til "Blandevann" isteden, det er gode forhold der nå sa han. Jeg stolte selvølgelig på Fossen og dro til "Blandevann".  Det var bra.  For det skulle vise seg å bli min sykeste fisketur noensinne. Først mista jeg en diger fisk i hullet. Den var strøken og hadde flotte fine striper. Den må ha veid rundt 2 kg. Jeg begynte nesten å grine. En liten stund senere runna det igjen, og en fin trøsteabbor på 1470 gram kom opp.  Utover dagen hadde jeg egentlig lagt fra meg tanken på å få noe mer, men jeg satt likevel i stolen og slappet av, for jeg skulle jo fiske til det ble mørkt. Kl 14.30 runna det igjen, og en svær, litt stygg og stripefri abbor lå snart og sprella på isen. Denne er fortsatt personlig rekord. 1950 gram og nesten 50 cm. En knallfin dag.
 
 
 
 
Da gjenstår det bare å se om jeg klarer å få opp en kubbe denne høsten. Det er kjekt å ha noen delmål mens jeg venter på at det skikkelige målet skal dukke opp:-)
 
 
 
 

 
 
 
 


lørdag 8. september 2012

Tre fine borrer i skuta.


Endelig var rom for en seriøs abbortur. Var på plass et godt stykke inne i skogen etter en times kjøretur. Jeg var skikkelig gira, for i dag skulle jeg virkelig teste skuta skikkelig. Var på plass på vannet kl 07.15. Padla litt rundt for å finne noen plasser. Er ikke kjent i vannet i det hele tatt, så jeg cruisa rundt omkring og jigga litt her og der. Etter en times tid hugg det til i en skrent som gikk ut fra land. Det var uten tvil abbor, og det var fin tyngde. Snart viste det seg en mørk og fin abbor i overflata. jeg så at kroken satt løst, så jeg var rask med å håve fisken.


 
Det var en fin og mørk skogsvannsabbor på 1060 gram og 41 cm. Min første abbor over kiloen fra dette vannet. Så da har jeg fått abbor over kiloen i 12 forskjellige vann. Ikke hver dag det dukker opp en kilosfisk fra nytt vann i loggen min så jeg feirer i skrivende stund med en kald pils fra Borg Bryggerier, Norges beste øl. Hmmmmmmm....Det ser dessuten ut som om håven min lever litt farlig på dette bildet...
 
 
 
 
Tittei, og goodbye!
 
 
 
Etter denne ble det jaggu stille bortsett fra snipene da...
 
 
 
Det svømmer ei lita gjedde uti der med en halv jigg i magen. Den blir lei å fordøye...
 
 
Etter kl 12 ble det fullstendig dødt, til og med snipene holdt seg langt unna. Jeg prøvde forskjellige steder, padla hit og dit, og jigga med de jigga jeg hadde. Ingenting hjalp, ihverfall ikke før klokka ble 16.00.  Da våkna sjøen til liv igjen, snipene kom først, og jeg hadde et par napp som minnet veldig om abbor, og snart dunka det deilig i stanga igjen. Fisken var senesterk, den ville neimen ikke gi seg med det første.
 
 
 
 
 
Her kjøres det fisk. Planen var egentlig å filme fighten med hodekameraet, men det var innstilt på foto og ikke film, så da ble det et actionbilde isteden.
 
 
 
 
 
Jeg tok ut jiggen, la fisken i håven og tok et elendig undervannsbilde av den. Siden tok jeg den opp, veide den til 1340 gram, og målte den til 45 cm. Så begynte den å sprelle i fanget mitt, den spratt opp på siden og ut av båten, rett ut i det fri uten at jeg hadde fått tatt det obligatoriske dokumentasjons bildet. Det kom noen gloser, men jeg tenkte som så at det var en lærepenge. Jeg skal være glad det ikke var drømmefisken, for da hadde jeg hoppa uti... Neste gang er jeg obs på at det kan skje, så da skjer det ikke. Hvis drømmefisken ligger i håven padler jeg inn til land uten å nøle...
 
 
 
 
Jaja, det var ikke noe annet å gjøre enn å fortsette å jigge. Jeg kasta ut, og det nappa tvert, men den satt ikke. Jeg kasta ut på samme sted en gang til, og det hugg til igjen, og denne gangen satt den.
 
 

 

 
1090 gram og 43 cm. Helt topp! Gleder meg allerede til neste gang jeg skal hit, men det kan nok bli lenge til dessverre...
 
 
 
 
 
Vi sees igjen.
 
 
 
 
 
 
Da klokka var 18 var det på høy tid å gi seg, og jeg padla fornøyd inn til land. Jeg hoppet grasiøst ut av skuta, rett opp i synkemyra og ble klissbløt opp til knærne, men det spiller ingen rolle når man likevel skal hjem... Da gjenstår det bare å takke skuta for en fantastisk dag i skogen. 3 abbor på en dag, og ingen under kiloen, det er en helt grei dag i skogen.  Hadde det ikke vært for deg kjære skute, hadde jeg mest sannsynlig griseblanka i dag <3

torsdag 6. september 2012

Test: Denali Llama.



Har nå testa skuta et par korte turer, og jeg tenkte å skrive noen ord om hva jeg synes om den. 






Denali Llama`en min.


Pris:

 Selve skuta kom på 7000 ,-.  Jeg kjøpte også stropper så jeg får festa sekken i front, oppblåsbar dørk for å prøve å holde kroppen varm, og kajakkåre. Så med dette så vil jeg anslå totalkostnaden til rett over 10000 kroner. Jeg kjøpte skuta i Amerika, og det andre i Norge.


Er den verdt prisen:

Jeg kommer meg utpå vann som jeg aldri hadde fått muligheten til å prøve uten denne. Jeg kan frakte utstyr så jeg kan fiske fra land på steder som jeg aldri ville nådd uten denne. Det kan brått føre til at en kubbe napper, så ja den er absolutt verdt prisen for en som meg.

Egenskaper: 

Den veier 2,4 kg og den har ikke kjøl så jeg var ganske sikker på at det skulle vingle veldig fra side til side, og det gjør den hvis man ikke har litt ballast i front. Jeg monterer sekken på "dekk" for å få litt tyngde foran. Og med den vingler det nesten ikke i det hele tatt. Den er lett å padle med, og man kommer fort frem uten å bruke alt for mye krefter. Jeg har også vært ute i litt vind, og da var det heller ikke noe problem å padle seg fremover. Men skal man fiske fra skuta når det blåser må man ha noe å ankre opp med, for man blåser svært fort avgårde.

Det største problemet er å komme seg ned i skuta, og ut av skuta. Jeg manner meg opp litt før jeg går om bord, for det er ikke bare bare, og når jeg skal ut av skuta blir det litt planlegging før jeg prøver å komme meg ut av den. Men til nå har det gått bra. Jeg har funnet ut at det ikke må være dypt der man entrer eller skal ut av skuta. Jeg har en kropp som er temmelig lett å bære, så for meg går det helt greit, men jeg vil ikke anbefale denne hvis man føler at man har en litt heavy kropp.  Jeg er ca 180 cm høy, og jeg kan hvis jeg vil, sitte med beina utstrakt, og man sitter faktisk veldig godt oppi der.

En annen flott ting er posen man bruker til å fylle luft i skuta med. Man løfter den opp, klemmer rundt toppen av posen og presser lufta inn. Det tar kun to minutter å fylle båten med luft.  Og når man skal ha lufta ut er det gjort på ca ett minutt siden hullet som lufta går ut/inn av er temmelig stort. Posen / pumpa veier kun 30 gram! Genialt!


Jeg tror skuta vil gi meg masse glede fremover, og jeg føler at det er det beste hjelpemiddelet mitt for å nå mitt nesten umulige mål.



Jeg tar ikke med meg det største jiggskrinet ut i skuta:-) Men jeg har plass til ei kanne kaffe, et lite jiggeskrin og ei flaske brus imellom beina. Jeg tar ikke med meg speilrefleksen, men et lite kompaktkamera, og jeg fyller lommene med snus, sigg og andre viktige ting som til enhver tid må være lett tilgjengelig.







Jeg får plass til båten, samt den oppblåsbare dørken på sekken. Helt suverent!




Til slutt et panoramabilde  av et flott lite tjern tatt fra Denali`en. Et vann jeg syntes var et spennende vann før i tiden. Har fått to forskjellige abbor over kiloen her. Den ene har jeg fått to ganger på hhv 1130 og 1170 g, i tillegg har jeg fått min aller lengste abbor i dette vannet. Den var 50,5 cm lang , den var gullfarget og hadde blodrøde finner, helt strøken med andre ord, men vekta viste dessverre kun 1630 gram.



Så hvis det finnes noen sportsfiskere der ute som ivrer etter å utforske et mindre vann eller to som kanskje ligger et stykke unna allfarvei, så er det ingenting å lure på. Løp og kjøp!  Og til syvende og sist, bruk for all del flyteplagg. Vest eller flytedress er et must. ;-)