tirsdag 22. januar 2013

Øst drar rett vest, nok en gang.



 







Tirsdag den 8.januar kjørte vi Vestover for å kose oss med røyefiske og sosial omgang. Kun kæll, altså Thomas, Kull, Dag Ronny, Håvard og undertegnede. Vi hadde med mye Jelzin, solbergtoddy og konjakk. Masse " Erter Kjøtt og Flesk" skulle fortæres. Jeg gikk forøvrig for melk og havregryn i år. Noen ganger klarer jeg ikke få i meg fet mat, og jeg hadde en sånn uke nå. Uansett! Vi var mer klare enn noen gang og det var bare å kjøre på.

Kjøreværet over fjellet var upåklagelig, og turen over fjellet gikk like lett som å være på utflukt i det hellige hulrom. Når vi drar vestover har vi alltid med oss litt av det østlige. Vi lar aldri øst ligge igjen hjemme selv om vest dog er et bra sted å være. For oss som er vant til flat natur er Vestlandet en fryd for øyet og sjelen, bare det å være der er gørbra. Å være omgitt av høye fjell samt å kunne glo ned i krystallklart vann er spesielt for oss som er vant til Pæddekummen og Tærris, og vi er glade for at vi kan reise til steder hvor naturen er skjønn, men vi priser oss lykkelige for at vi ikke bor der, for da hadde det ikke vært noe særlig spesielt, og vi hadde antakeligvis reist østover isteden.


 
Jeg måtte ta bilde av det mektige landskapet på toppen av Haukelifjellet. Ikke noe å si på utsikten her.
 
 
 

For meg og Kull var dette tur nr. 9, for Dag Ronny var det tur nr 8, Thomas 4 og Håvard 3. Fy som tiden går. Men for å være ærlig, var vi helt sikre på at Kull og jeg hadde vært her 10 ganger og at dette var jubileum, og det trudde vi i fjor også, hehe. Men jeg har sjekka loggen, og 2006 var første gangen vi var her og da var vi over fjellet to turer. Siden har vi vært der hvert år frem til nå. Så det blir 9 turer. Neste år blir det jubileum, hurra!




Den første kvelden ble det mye mekking, og det var særdeles mange hemmelige triks som fikk se dagens lys. Jeg prøvde å sniktitte i skrina til de andre, men da ble skrinene lukket tvert. Det samme gjorde jeg da de andre prøvde å sniktitte i mitt skrin. Jeg vet ikke hvor bra de hemmelige triksene funka egentlig. Til syvende og sist tipper jeg det var de gamle triksa som leverte best i år også. Jeg trur det viktigste er å være seig, ikke bli stressa når andre får fisk selv om du griseblanker, finne den rette rytmen, og gjøre det man har mest trua på. Enkelt og greit. Og hvis man finner et triks som funker, så ikke si hva du gjorde, men bare si at du bare satt og titta ut i lufta, og plutselig nappa det gett. :-)

Denne gang tar jeg ikke for meg dag for dag, men turen i sin helhet og person for person.


 
Kong Kull!

Jeg begynner med Frank Henning (Kull) Siden han var den flinkeste på mange måter i år. Kull har ansvaret for å lage den hellige drikken som kalles Toddy. Jeg skriver Toddy med stor T siden Toddy er en hellig drikk når vi er på vestlandet. Det er viktig å drikke Toddy her, for det har vi sett at Terje Pettersen gjør, og hver gang vi har vært i vest og fiska røye sammen med han, har han fått mer fisk enn oss, og etter en del år fant vi ut hva vi hadde gjort feil, og det var såpass enkelt at vi ikke drakk Toddy. Men nå er det litt andre boller, selv om Terje fortsatt har en del flere triks vi aldri har klart å gjennomskue. Så vi har fortsatt et lite stykke igjen.  Men vi har ihvertfall knekt Toddykoden.




 
Sånn ser vi ut mens vi drikker Toddyen til Kull. Den er kjempegod.
 
 
 
 
Sånn ser vi ut etter at Toddyen er konsumert.
 
  Rett før Kull skal lage Toddy til oss får han et spesielt blikk, vi ser at det er noe i gjære, og vi skjønner hva det er. Han sier ingenting, før han plutselig bryter løs. Alle vet hva han skal si, for vi har sett blikket før, men vi forstyrrer ham aldri mens han er i oppsykingsfasen." Nå er det toddydags" bryter han plutselig ut og himmelriket åpner seg. Det blir vill jubel, Kull setter igang vannkokeren, finner frem solbergToddy og 3 literen med Jelzin. Vannkokeren går varm og stemningen bare stiger og stiger. Han forklarer alltid åssen han gjør, og han blander med omhu. Det er viktig at den ferdigblandede toddyen ikke holder mer enn 25 grader Celsius sier han. Dvs ca 1/4 vann med Toddypulver, og 3/4 Jelzin. Det er verdt å nevne at utover kvelden tar han det litt etter skjønn, og da pleier Toddyen å holde ca 10-12 grader.. Han deler ut til en og en, alle han deler ut til må smake og fortelle hva de synes før han går videre til neste mann Ti minutter senere er desibelnivået i hytta 4 doblet. Etter andre runde er den 8 doblet, og etter den 3. runden er det lite prat, det eneste man kan høre er en og annene stemme som snakker i søvne, og tømmer som dras tungt...



Kull fikk både flest, og den største røya på Skogseid i år. Vi veier kun de som er kroka klokkerent i kjeften, de som er feilkroka tar vi ikke opp i båten i det hele tatt. Hadde vi veid alle de feilkrokede hadde lista vært drøyere enn et vondt år. Noen ganger sitter kroken veldig nærme munnen, det er snakk om millimeter, men de gjelder ikke for oss. Både Kull og jeg er verktøymakere og en millimeter er jævli mye for oss.  Hadde vi tatt med de feilkrokede, hadde vi alle hatt pers på godt over 7 kg og muligens en og annen over 8 kg. Men det blir for lett, de store er det superenkelt å feilkroke, men det er temmelig vanskelig å få de sinte nok til å bite på kroken.

Under kommer noen bilder av de største fiskene til Kull. De over 2,5 kg.


3250 g


 
 Usikker på vekta på denne, men trur det var 3 kilo +

 
 

 
4810 g/ 67 cm. Hannfiskpers på Kull.


 
 
 
5300 gram blank.
 
 
 
 
 
2600 g
 
 
 
 

 
2960 g
 
 
 
6440 g 
 
 
 
 
 
6440 gram fleskerøye! Kun 60 gram unna pers. Den fikk han den aller siste dagen, jeg ledet konken om brennevinsflaska frem til denne ble tatt. Jeg håpet noen skulle få større enn jeg hadde fått, og heldigvis fikk Kull denne. Jeg vil ikke vinne brennevinsflaska med en fisk på under 6 kg.  Neste år er det 10 tursjubileum, så da tipper jeg det blir pers til de grader på både Kull og meg:-)


Så er det Håvard sin tur. Håvard sa tidlig at han skulle perse på røye i år. Hvis jeg skulle tippe på forhånd, så tenkte jeg også at han var den som kom til å gjøre det. Røyepersen hans fra fra før var ikke akkurat enorm, en fisk på mellom 3-4 kg et sted, så jeg håpet også at han skulle få rett, og det fikk han.



Håvard hadde kjøpt seg ny lue til anledningen. Den kommer til å være med vestover hvert år fra nå av.
 
 
 
 
Håvard chillern. Det er flere cm igjen til forlis, så det er ingen grunn til uro.
 
 
 
 
Håvard hadde som sagt et mål om å perse, og det gjorde han med glans. Dag nr 2 slo han til. Fisken veide 5200 gram, og etter denne følte han ikke for å få noe mer veiefisk.
 
 


På kvelden denne dagen ble det bra med Toddy på Håvard, og han feiret skikkelig som hør og bør. Hæla i taket og tenna i treverket!


Dag Ronny persa med en svær  gris i fjor. I år var han litt mer beskjeden, han fikk noen fine fisk, men jeg hadde trudd og håpet han skulle fått mer og ikke minst større. Han er alltid favoritten til å få den største fisken når vi er på på røyetur i Vest, men det klaffa ikke 100% for han dette året. Alle har litt dårligere fiske innimellom, og det var egentlig på tide at det var hans tur nå. Men dette var nok bare et hvileår, til neste år bægger han nok som vanlig igjen.




Dag Ronny er en skikkelig harding, og han fortjener skryt for hvor flink han var til å vaske hytta å morran avreisedagen. Han tok også initiativet til å steke en bedre fiskemiddag til oss. Røye er gørgødt! Bra jobba!


 
 
 

 
Røye på 3220 g.
 
 
 


 
 4250 g og toppfisken til Dag Ronny dette hvileåret.




Undertegnede gjorde det bedre enn vanlig, og jeg fikk akkurat så bra som jeg hadde håpet. Det eneste som manglet var persfisken, men den ville seg ikke. Hadde den siste fisken jeg dro på Skogseidvannet i år vært riktig kroka hadde jeg antakeligvis aldri persa igjen, brått hadde N-rekken vært slått også, men fisken var krøka, så da er det bare å håpe på at kroken sitter i kjeften til neste år.

Under kommer bilder av de jeg fikk over 2,5 kg.

 
2980 g / 58 cm
 
 
 
 
 
3170 g / 57 cm. Bildet var så elendig og overeksponert at jeg gjorde det om til B&W
 
 
 
 
 


4370 g / 67 cm
 
 
 
 
 
5030 g 68 cm
 
 
 
 
5240 g 65 cm. Pudding.
 
 
 
 
5590 g 68 cm. Største hannfisken jeg har fått.
 


Thomas var jævli gira på pers i år, han var seriøs og sto på til den bitre enden. Thomas fikk antakeligvis altfor bra den første turen han var her, og han må nok slite med det litt til. Han har fortsatt ikke vært på Skogseid uten å få fin røye, men det har alle vi andre, men til neste år er han en av favorittene mine. Han er seig som helvete, og han har hatt flyt før, derfor kan den brått komme igjen.


 
Thomas er yngstemann og fortsatt kul.
 
 


Thomas er den sterkeste av oss alle, kjekt å ha med en sterk ungpjokk på tur. Men selv om han er sterk er ryggen hans like skrøpelig som min, da er vi forsåvidt like langt når ting skal løftes...Men han har mange gode historier. Historier som kan få alle og hvermann til å le, fisefine Line ville kanskje blitt litt brydd, men stort sett alle andre kan få gratis trening av lattermusklene når han setter i gang :-)
 
 
Thomas var veldig klar for pers i år, men siden han fikk altfor bra det første året han var her, må han lide for det ennå, men neste gang er det hans tur, det vet jeg. Her er bilder av de han fikk over 2,5 kg.





2,6 kilos


 
 
4000 gram



 
2740 gram. 
 
 
 
 
 
 
Dvs at Kull ble kongen i år med ei flott fet røye på 6440 gram.

 

Her poserer han stolt med sin velfortjente premie. Store gratulasjoner til Kull, som klarte å knipe den største røya på turen i år!! Neste år er det nye blanke ark, og alt kan skje.



 

Da var det bare å pakke bilene og kjøre drøye 50 mil hjem igjen.



 


 
Da er under et år til vi er her igjen. Og jeg takker alle som var med på turen for å gjøre den helt perfekt. Det er sykt deilig å ha dette avbrekket i hverdagen vinterstid hvert eneste år, og det blir satt så høy pris på at det vanskelig kan beskrives med ord!
 
 
 
Jørgen Ø

 
 
 
 
 
 










onsdag 16. januar 2013

Et Intervju Med En Abborfisker - Rune Johansen


 
Jeg tenkte det kunne være spennende å høre om andre abborfiskeres tanker rundt isfiske etter abbor, så jeg har skrevet et lite intervju og sendt rundt til en drøss med folk. Jeg har kun sendt til ivrige abborfiskere jeg på en eller annen måte kjenner, mer eller mindre, og det viste seg at det var en del. Det var veldig mange som var positive, og jeg har fått med meg mange folk. Jeg kommer til å legge ut ett til to intervjuer pr. uke hele vinteren. Jeg kan jo navngi noen de av de som har sagt seg positive til å svare på dette intervjuet, så dere som leser denne denne bloggen vet hva dere har å glede dere til.

Ole Petter Henriksen, Frederik Mortvedt, Frank Henning Lilleborgen, Ole Håkon Heier, Joacim Klavestad, Halvor Stagrim Østtvedt, Jan Thore Tønsberg, Glenn Andre Næss, Morten Martiniussen, Edvard Lindheim Gisnås, Andreas Næristorp, Runar Sperstad, Marius Hjort, Øystein Sollien, Lars Holmqvist, Dag Ronny Hansen, Simen Andersen, Espen Ørud, Åsmund R. Isaksen, Sondre Øistad, Rune Johansen, Tormod Fjeld, Ingar Heum , Jon Kjelland, Tom Ole Holth, Lars Erik Eriksen, Hans Christer Fossen, Johnny Braata, Pål Sindre Svae, Flemming Fredriksen m.fl. Jeg kommer også til å svare på intervjuet selv, det er litt spesielt å intervjue seg selv, men siden jeg vil at så mange som mulig skal bidra, kan jeg jo også være med selv. Jeg har også mange flere abborfiskere på lista, en del av de har ikke svart enda, noen kommer sikker aldri til å svare heller, det går helt fint, men jeg blir glad for et svar enten det er ja eller nei. Jeg har fortsatt ikke spurt alle jeg gjerne vil ha med på dette, hvis noen føler seg forbigått og utelatt;-)

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Et Intervju Med En Storabborfisker - Rune Johansen
 
 
 
 
Navn: Rune Johansen
 


Alle har vel lest noen av bøkene til til Rune Johansen. Boka "Meite" har jeg selv lest gjennom en del ganger. Han er en pioner innen meitefiske i Norge, og har bidratt stort for å gjøre meite kjent i Norge. Rune er 50 år ung, han har fisket i 45 av disse, abbor har han satset på hele tiden. Begynte med moderne meite på slutten av 1970-tallet. Var med å stifte Stimen i 1984, og senere var Rune involvert i
styre og stell i NMU i starten. Han har skrevet 8 bøker om sportsfiske, og har vært bidragsyter til et par til. Er mest kjent for sine satsninger på karpe på slutten av 1980- og begynnelsen av
1990-tallet. Etter hver har han blitt mer pleasure angler, og har trukket seg noe tilbake fra ”fiskeoffentligheten”. Er litt aktiv på Fiskersiden. Er nå en typisk allrounder som fisker etter mange arter;
ørret og røye på fjellet, kveite i Nord-Norge, brasme, suter og stam i hjemområdene, og abbor, ikke minst. Er egentlig ikke så veldig ambisiøs med tanke på kilo og gram lenger, men søker
naturligvis kvalitet. Han synes som de fleste andre at stor fisk er morsommere å fiske enn små, og han mener det er bedre å måtte vente litt for å få en god fisk, enn å sitte å dra opp i eninga, selv om også dette kan være gøy.

 
 
 
 
 

 

Hva var det som vekket fiskeinteressen hos deg? Hvor gammel var du da du fikk din aller første fisk, og hvilken art var det?

 

Min far tok meg og broren min med på fisketur i Rokosjøen (for øvrig et kjent storabborvann) i Løten (der jeg bodde de første årene). Min første fisk fikk jeg sommeren 1967, da jeg var snaut fem år gammel, og det var naturligvis en abbor. En opplevelse som satte evige spor i sjelen! J Som en kuriositet kan jeg nevne at jeg de senere årene har tatt med meg faren min på et par nostalgi-tripper til Rokosjøen, med et lite håp om å få en av sjøens store abborer. På disse turene har jeg til nå fått abbor opp til en snau kilo.

 

Hvor stor er abborpersen din? Fortell gjerne litt av det du husker fra den dagen.

 

Min abborpers er på ”flaue” 1230 gram, fra Gjersjøen høsten 1998. Fisket fra båt sammen med Erik Sterud. Vi prøvde både agnfisk og balansepilk. Persen tok jeg på balansepilk.

 

Har du sett en levende abbor på to kg eller mer?

 

Nei, aldri, i hvert fall ikke på land, fisk som beviselig er over to kilo. Har jo sett abbor i vannet som KAN ha vært så stor, men det er jo umulig å vite.

 

Hva liker du best, isfiske eller fiske i åpent vann?

 

Vanskelig spørsmål. Synes begge typer fiske har sin sjarm, og sine fordeler og ulemper. Å fiske om sommeren er mer behagelig enn å fiske om vinteren. Er vel blitt mindre glad i kulda med årene. Sommerfiske fordrer ofte tilgang på båt. Isfiske gir jo god rekkevidde, man kommer lett til overalt, og kan lett presentere agn i alle dyp. Og isfiske er deilig når vårsola begynner å ta, selv om fisket etter abbor ikke alltid er det beste når man kommer litt utpå våren. Man må i hvert fall tidlig opp om morgenen!

 

Hvor mange turer pleier det å bli etter abboren iløpet av isfiskesesongen? Hvor mange turer pleier det å bli på isen totalt?

 

I mine yngre dager fisket jeg mye mer om vinteren enn nå, og da ble det jo gjerne en tur eller to hver helg, samt i ferier, så da ble det rundt regnet 30+ antall turer i løpet av vinteren. Så var det en periode jeg fisket veldig lite på isen, delvis pga milde vintere og dårlige isforhold, og delvis fordi jeg var litt mindre motivert, og drev med andre ting. Nå er motivasjonen tilbake, og jeg prøver i hvertfall å få til 10+ turer i løpet av vinteren. Noe særlig mer er vanskelig i en fase av livet der man er litt fanget i tidsklemma!

 

Hvilke metode liker du best å bruke når du fisker etter abbor om vinteren- Balanse, pimpel, mormysjka, ismeite, etc?

 

Personlig liker jeg best å fiske med balansepilk, men det betyr ikke at jeg mener denne metoden nødvendigvis er den beste eller mest effektive til (virkelig) stor abbor.

 

Hva er grunnen til at du liker denne metoden best?

 

Det krever lite utstyr, det er et enkelt og ”renslig” fiske, og det er aktivt. Man søker over store områder på relativt kort tid, og man blir ikke sittende rolig på en plass over lengre tid (som ved ismeite, noe som er en utfordring når det er kaldt). Det hjelper å bore noen hull for å holde varmen! Og hvis det er ”gang” i fisken kan man få store fangster med pen abbor (om enn ikke nødvendigvis de virkelig store) på kort tid på balansepilk. Synd det er så sjelden! J

 

Vil du fortelle litt om ditt aller råeste isfiskepass?

 

Hvis vi snakker om abbor må jeg jo veldig langt tilbake i tid, så hukommelsen spiller vel meg muligens noen puss her tenker jeg. Har aldri fått den STORE fangsten, med mange 1kg+ fisk. Har fått mange fine fangster, med bra med fisk mellom halvkiloen og kiloen, og et og annet eksempler rett over kilosstreken. Det morsomste isfiskepasset var nok den gangen jeg fikk 13 abbor på et kvarter i samme hull under en tur på Visterflo. Ingen store, men stort sett pen fisk i str 400-900 gram.

 

Hvor mange stenger bruker du når du ismeiter?

 

Har ikke ismeitet mye, men de gangene jeg har prøvd, har jeg brukt bare to stenger. Kanskje derfor jeg ikke har lykkes særlig godt med metoden til nå? Rent personlig vil jeg ikke bruke mer enn tre stenger, men hva som er ”riktig” her må bli opp til den enkelte å vurdere. Det er jo grenser for hvor mye man orker å dra med seg, og hva man klarer å holde styr på. Dessuten blir det vanskeligere å flytte på seg jo mer man har med seg. Jeg vil uansett aldri forlate stengene dersom jeg ismeiter, delvis for å unngå å miste stor fisk, delvis for å unngå at fisken sluker, eller blir stående i lengre tid kroket.

 

Hvor stor krok bruker du når du ismeiter? Bruker du treblekrok eller enkeltkrok? Bruker du fluorcarbon til fortom når du ismeiter? Evt hvor lang fortom bruker du? Hvor tungt blyer du ned agnfisken? 

 

Har ingen sterke meninger her. Jeg pleier å bruke enkeltkrok typisk str 1 eller deromkring, og presenterer agnfisken som ”hair-rig” for å lette kroking. Fluorkarbon er vel strengt talt bare nødvendig dersom det er veldig klart i vannet (få abborvann er slik), men er en fordel ved bifangst av gjedde, da den tåler mer slitasje enn vanlig nylon. Jeg blyer ned agnfisken så lite som mulig, helst bare et par store splitthagl. Innbiller meg at stor abbor er litt var for motstand i takkelet.  Men hvor mye bly man må bruke avhenger naturligvis av fiskedybden.

 

Når du plasserer stengene på isen, tenker du nøye gjennom hvor de plasseres, eller setter du stengene litt tilfeldig? Hvis du gjør begge deler, hvilken plassering har levert størst fisk?

 

Har ingen klar plan, det blir gjort mest på magefølelse der og da, og ut fra hvor godt kjent jeg er. Vil for eksempel forsøke å sette ut agnfisk i litt forskjellige dyp, langs kanter etc, hvis det er slike der jeg fisker. Min statistikk på ismeite er for tynn til å si noe om hva som har fungert best. Dette er kun basert på generelle erfaringer, eller det man kan kalle ”intelligent” gjetning! J

 

Hvis du kan gi bort ett godt råd angående ismeite, hva ville det være?

 

Med et såpass tynt erfaringsgrunnlag vet jeg ikke om jeg skal komme med flere råd enn de jeg allerede har kommet med, og som kanskje i seg selv er tuftet på et alt for tynt grunnlag? Men jeg vil benytte anledningen til å komme med noen betraktninger rundt bruk av levende agnfisk. Alle vet at det er forbudt å fiske med levende agnfisk i Norge. Alle vet like godt at levende agnfisk er MYE mer effektivt til abbor enn død agnfisk. Hvorvidt man velger å bryte loven får bli opp til den enkelte å vurdere. Det skal jeg ikke moralisere over, og jeg synes ikke det er mindre sportslig å ta en stor abbor på levende agnfisk enn andre metoder, uten at jeg derved oppfordrer noen til å bryte loven. Men en slik fisk har ingenting i offentligheten å gjøre, det være seg fangststatistikker, eller især ulike fiskekonkurranser, som AoF, J&F eller NMU.

 

Hvor lenge venter du med sette tilslaget når abboren runner?

 

Jeg vil gjøre tilslag relativt raskt, for å hindre at fisken sluker, eller spytter ut agnet.

 

Hvor stor agnfisk liker du å bruke når du ismeiter abbor?

 

Også litt gjetning – har egentlig for tynt erfaringsgrunnlag - men tror vel at relativt små agnfisk, ti cm +/- er best.

 

Hvor stor er den største abboren du har fått på isfiske med balansepilk?

 

Rett over kiloen.

 

Hvilken type balansepilk liker du best, karismax, Rapala, Kinetic, Strikepro, andre?

 

Har nok brukt Rapala klart mest opp gjennom årene, men de senere årene har jeg brukt Strike-Pro mest. Synes det er en bra balansepilk, gode og solide kroker. Usikker på hvor mye type, farge eller størrelse egentlig betyr. Men krokkvaliteten bør man vurdere nøye.

 

Hvilke tips vil du gi en person som gjerne vil ha en stor abbor på balansepilken?

 

Det spørs hva man mener med ”stor”. Hvis man er happy med kvalitetsfisk på rundt kiloen +/-, og foretrekker litt action, bør man definitivt satse på steder der man kan forvente mye action, som for eksempel Visterflo. Hvis man derimot er ute etter den virkelig store abboren, må man satse der hvor disse fins, og da kommer man ikke utenom de ”sære” vannene, vann der man må finne seg i å borre og borre, og nesten aldri få en eneste fisk. Dette er fremfor noe annet det fisket i Norge som minner mest om det å finne nåla i høystakken! Den store utfordringen er rett og slett å holde ut alle timene uten aktivitet, og klare å holde seg konsentrert. For hvis man ikke er konsentrert vil man neppe få den store, den dagen man er så heldig å endelig treffe på den. Den største utfordringen her er altså av ren mental art, å være forberedt på å blanke, og å bruke nok tid i et vann der man vet det fins stor abbor. Det betyr også at man bør ha følerne ute i miljøet, Hvilke vann er på vei ”opp”, og hvilke er nede i en ”bølgedal”?  Så bør man sette inn støtet der hvor man tror utiklingen er positiv. Og har man først funnet et slik vann, bør man fiske mest mulig der istedenfor å svirre rundt fra vann til vann. Det kan likevel være bra å innimellom ta en tur til det sted hvor man kan få litt action, om ikke annet for å holde psyken og fisketeknikken ved like! J

 

Og hvis jeg skal driste meg til å komme med et fisketeknisk tips må det være å prøve i forskjellige dyp. Jeg starter alltid å fiske ved bunnen, men fisker alltid balansepilken oppover i vannlagene. Noen ganger jager abboren høyt i vannet, selv om dette varierer noe fra vann til vann. Jeg husker jeg skulle demonstrere for en kollega jeg hadde med på Tunevannet at det var viktig å ikke bare fiske ved bunnen. Jeg sveivet opp balansepilken et par meter, og det dundret på umiddelbart; en abbor på 9 hekto. Vanskelig å få til en mer realistisk demonstrasjon! J

 

Og man må forsøke på forskjellige typer plasser; utenfor odder, på platåer, rundt grunntopper, langs undervannsskrenter. Noen ganger står abboren dypt, kanskje 15 m+, andre ganger kan den påtreffes inne på grunna. Man bør prøve det meste, og god kjennskap til det vannet man fisker i er vel kanskje den aller beste forutsetningen når man fisker med balansepilk, som med en hvilken som helst annen metode.

 

Hvor liker du best å isfiske, i et mindre skogsvann, eller i et av de større og litt mer actionfylte vanna.  Hva er grunnen til dette?

 

Ja takk begge deler! Som nevnt i forrige svar, det kan være greit å ha en underliggende plan med hva man ønsker, og så velge vann deretter. Som grunnleggende strategi vil jeg helst fiske i mindre skogsvann med tanke på å endelig få en skikkelig stor abbor, men jeg vil også ta noen turer i løpet av vinteren til vann med mye mellomklassefisk, bare for å få litt action.

 

Hvor tykk vil du helst at isen skal være før du beveger kroppen din utpå?

 

Det kommer an på når på vinteren man er, isens konsistens, og hvor mye snø det er. Helt blank nylagt stålis bærer selv tungvektere som meg ved fire cm tykkelse, og noen ganger tidligere har vi jo nesten forsøkt å gjenta en to tusen år gammel bedrift (å gå på vannet! J ). Men det er alltid greit med en sikkerhetsmargin, og jeg er blitt mye mer pysete med årene. Hvis det er mye tung snø oppå, bør stålis være ti cm+. På våren da det danner seg ”piper” på undersiden, bør isen være 30cm+, og ikke det en gang er alltid nok…(se lenger ned)

 

Bruker du en form for sikkerhetsutstyr?

 

Har alltid ispiggene på, og i dag bruker jeg alltid flytedress når jeg fisker fra isen. Har også med livline i isfiskekassa, i tilfelle en kamerat detter igjennom.

 

Har du noen gang gått gjennom isen? I så fall, kan du beskrive hvordan det føltes?

 

Har vært gjennom to ganger, begge ganger på Glomma. For så vidt nyttig å ha opplevd, siden det gikk bra, men ikke noe jeg vil anbefale! Det var fryktelig kaldt, og det er en merkelig følelse når underlaget svikter under en, og en ligger og vaker i isvann før en rekker å reagere. I begge tilfellene rakk jeg ikke å bli redd. Jeg var oppe på isen igjen før jeg rakk å tenke, enda jeg var helt under i det første tilfellet. I det andre tilfellet rakk jeg å spre ut armene, og legge tyngden fremover, så jeg ble hengende i iskanten i høyde med brystet. Og nettopp det at jeg ikke fikk panikk, men mer eller mindre instinktivt gjorde de lure tingene der og da, var nok en viktig grunn til at begge episodene endte godt. Og selv om man klarer å karre seg opp igjen av råka, er ikke utfordringene nødvendigvis over av den grunn. Hvis det er kaldt er det jo ikke ufarlig å være gjennomvåt, og det er langt til bilen eller nærmeste hus…

 

Vil du fortelle en kort historie om en abbor du mistet, som du gjerne skulle veid og posert med?

 

Har mistet uhorvelig mye pen abbor på isfiske med balansepilk opp gjennom årene, for eksempel husker jeg at jeg mistet seks pene abbor på rappen på Årungen den gangen den sjøen var på sitt beste, for snaue tjue år siden. Men kun en gang har jeg mistet det som åpenbart var en skikkelig stor abbor. Det var i Tunevannet på begynnelsen av 1990-tallet. Vinteren var mild, og isen tvilsom, full av store råker og varmehull. Vi dristet oss utpå den snaut 30cm tykke råtne isen. I et stort varmehull fikk jeg et kjempehogg rett oppunder isen da jeg sveivet opp balansepilken. Gjedde tenkte jeg da fisken raste til bunns. Jeg fikk presset den opp, og i det store hullet kunne jeg se fisken tydelig, og det var ingen gjedde, men en skikkelig abbor-rugg! Fisken bråsnudde og stakk ned i dypet igjen, og plutselig var det slakk sene, 0.25cm nylon hadde røket, nesten uvirkelig. Det må ha vært en svakhet i knuten, og dette har jeg fortsatt ikke kommet helt over, og klart å tilgi meg selv for, 20 år etterpå. Faktisk er denne opplevelsen kanskje min største skuffelse som sportsfisker (og tro meg, det har vært mange av de!), særlig fordi jeg enda har til gode å få en skikkelig stor abbor.

 

Har du fått abbor over en kilo i alkoholpåvirket tilstand? Har du fått en annen fisk su er veldig fornøyd med i alkoholpåvirket tilstand?

 

Har aldri fått kilosabbor i alkoholpåvirket tilstand, men har jo titt og stadig fisket med en grunnpromille innabords. Under min ”storhetstid” med karpefiske i Danmark, ble det jo mye øl og Gammel Dansk mens vi satt ved bredden og ventet på napp. Fikk jo mange karper der i lettere (og noen ganger tyngre) alkoholrus. Ellers blir det alltids en årlig tur på vårisen etter røye, og da er jo vår gode venn Braastad alltid med på turen! J Men generelt mener jeg at man fisker bedre i edru tilstand. Man blir fort sløv og ukonsentrert med (for mye) alkohol i blodet, og jeg har nok av eksempler på at selv lettere alkoholrus har ført til tap av god fisk, uten at jeg skal gå nærmere i detalj på dette her…

 

Har du trua på at du kommer til å få en abbor over to kilo noen gang her i Norge?

 

Jeg vet ikke om jeg helt TØR å tro på det. Det virker så usannsynlig, etter så mange forsøk gjennom 45 år, og fortsatt føler jeg på mange måter at jeg er like langt unna å få en slik fisk i dag, som den gang jeg begynte å fiske abbor. Av alle de store sportsfiskeutfordringene vi har her i landet er nok det å få en abbor over to kilo den aller største. Den ULTIMATE utfordringen, for sportsfiskeren som har vært med på det meste. Men HÅPET er jo der, og kanskje dette er en av grunnene til at jeg ikke har lykkes bedre enn jeg har gjort, at jeg ikke HELT tror på det jeg driver med?

 

Av alle de fiskene du har fått, hvilken fisk er du mest fornøyd med uansett art?

 

Jeg har vært velsignet med mange flotte fisk av mange forskjellige arter, bare ikke abbor. Men mitt livs fisk er det overhodet ingen tvil om; for snart fire år siden var jeg så heldig å få ei røye på 4,4 kilo på isfiske på fjellet. Det var en helt surrealistisk opplevelse. Spør Cato Bekkevold! Lerka med konjakk ble fort tømt! J Bare en tokilosabbor kan toppe dette!

 

Vi har snakket om å ta en tur eller to sammen etter abboren i år, og jeg gleder meg stort til det. Hvis det skulle komme opp en abbor over 1,5 kg og det er du som får den, hvordan kommer du til å reagere da? Skal jeg ta med en liten knert for nerva? Hva foretrekker du i såfall? wischey, cognac, aquavitt, solbergtoddy? Jeg har hørt at mange veteraner helst vil ha solbergtoddy, stemmer det tro?

 

For det første vil jeg bli litt ekstatisk uansett hvem av oss som får den. Bare det å få SE en skikkelig stor abbor live må være en stor opplevelse, som gir litt ”andaktsfølelse”. Og hvis jeg er den heldige fangstmannen vil det nok gi grunn til litt ettertanke. Så mange års fiske før et slik mål endelig nås! Kanskje jeg gråter en skvett også? Er egentlig ganske lettrørt. Og for å roe den verste fiskeskjelven, vil jeg nok foretrekke et brunt brennevin. Er egentlig mer single malt-mann enn konjakk-entusiast, selv om det nesten har blitt et rituale å ha med konjakk på røye-turene om våren. Problemet er naturligvis hvis jeg skal kjøre etterpå…

 

For øvrig ser jeg frem til en fisketur sammen. Er blitt stadig mindre glad i å fiske alene med årene. Det sosiale betyr stadig mer.

 
Til slutt må det innrømmes at overskriften ”storabborfisker” virker noe misvisende i mitt tilfelle. Men jeg er og vil alltid være fascinert av stor abbor, et av de mest eksklusive byttene en sportsfisker kan hige etter. Og som en enkel gutt fra de dype skogene med sine mange innsjøer – selve storabborriket – vil jeg aldri glemme hvor jeg kommer fra. Abbor vil alltid være blant mine favorittfisker.