mandag 14. september 2015

Kilos Fra Nytt Vann.




Om lørdagen testa jeg et vann jeg har gitt et par forsøk tidligere, men jeg har aldri fått abbor over kiloen der. Siden jeg samler på kilosabborer fra forskjellige vann, bestemte jeg meg for å gjøre et nytt forsøk.

Det er et forholdsvis seigt vann, vanskelig å få fisk. Det er ihvertfall sånn jeg har opplevd vannet. Man får ikke så mange abborer, men vannet skal huse noen skikkelig svære.

Jeg prøvde litt rundt omkring på forskjellige grunner og ved noen skjær uten stort hell, fikk noen halvkilos abborer i hist og pist og en del smågjedder. Litt utover dagen dro jeg til et område jeg syntes så litt kult ut forrige gang jeg fiska her. Da fikk jeg ingenting der, men hvor abboren oppholder seg varierer jo gjerne litt. Jeg jigga opp mot en ganske liten grunntopp som gikk opp til ca 1 meters dyp. Det nappa greit i skrenten opp mot skjæret. Jeg fikk noen abbor, og jeg hadde på en som virka fin, men den glapp. Plutselig ble det helt dødt, og jeg kjørte ei runde og prøvde andre steder. Etter en stund dro jeg tilbake til området hvor det hadde nappa litt og jeg begynte å gnu på. Jeg fikk en halvkilos, og noen mindre fisk. En og annen snipe blir det jo også alltid.

Jeg tok et kast litt til venstre for grunntoppen, og mens jiggen sank, kjente jeg det bitte litte nøkket i stanga som utløser den diggeste refleksen kroppen har, nemlig tilslaget. Det satt som et skudd og i andre enden var det fin tyngde. Jeg fikk sveiva den inn og lagt den i håven. Digg var det å se at jeg nettopp kunne føye til en kilosfisk fra dette vannet som jo ofte viser seg fra sin seige side.




1180 gram og 43 cm. Nå har jeg fått kilosabbor i 15 forskjellige vann.  Noen samler på frimerker, mens jeg samler på kilosabbor fra forskjellige vann. Men jeg tror muligens jeg opplever mer enn en frimerkesamler, for å si det sånn, hehe. Nå kan det hende jeg tar feil, det kan jo være at de reiser land og strand rundt for å skaffe seg sine sjeldne frimerker, hva vet vel jeg? 
 Uansett, jeg samler på mye annet innen fisk også, og det er alltid gøy å føye til noe nytt på en av listene mine. (Venstreklikk på bildene for fremvisning )





See you later abbor...






Abborbåten min. 1976 modell GH 14, med 2000 modell Johnson 30 hk påhengsmotor. Har blitt oppgradert med kasteplattform og luke til batterier og annet stasj i 2015. Et par strøk maling har det også blitt. Egentlig finner man ikke en mer perfekt abborbåt. Man trenger ikke være forsiktig med en slik båt. Det er bare å dra den opp på enhver strand, den kan ligge å slå mot steiner uten at det bryr meg et dugg. Og den er veldig lett å håndtere. Når det blir hull i den, tar det en time å fikse med glassfiber og polyester, Hvis jeg en dag begynner på gjeddekjøret skal jeg kjøpe meg en litt flottere båt tenker jeg. Men til abborfiske er denne helt topp. Har hatt den i 16 år nå:) 


Med dette kan jeg si at lørdagens tur var helt nydelig, Været ble bedre enn yr meldte, og jeg kosa meg fælt. Jeg hadde kaffe, jeg hadde lettøl, jeg hadde nydelig vær, og jeg fikk fisk.  Det er alltid veldig viktig å påpeke at man koser seg. Hvis jeg ikke påpeker at jeg koser meg, så koser jeg meg ikke så veldig. 


Søndag ettermiddag ble det en tur til en sjø i mitt nærområde for å prøve å dra en kubbe. Jeg våkna til rykter om bra fangst, det var sanne rykter, så jeg måtte brått ut en tur.  


Da jeg kom var det plutselig ikke så fett bett lenger, men det ble en del klædd. Litt utover eftan, ringte min gamle gode venn Kull. Han var klar for å være med på jiggetur. Jeg plukka han opp, og vi jigga og jigga. Vi fikk klædd i ny og ne men ingen storklædd. Vi flytta oss litt rundt omkring og plutselig satt jiggen til Kull fast i en stokk. Noe som forøvrig er ekstremt normalt der vi var. Da jiggen løsna fra stokken smalt det til i jiggen hans og en finfin abbor ble med opp til overflata. Den veide nok et sted rundt 12-13-14 hekto, Dessverre datt den av siden kroken hadde blitt bøyd av å sitte fast i en stokk først. Kull tok det veldig pent. Han er lugn. Han har en del sånne borrer i boka si fra før, men det hadde uansett vært hyggelig å fått den opp i båten. Sett litt på den, og tatt litt på den.  Jaja. slikt skjer.  

Noen kast senere nappa det en litt bedre fisk hos meg. Den tok på synket som vanlig, og jeg kjente det lille deilige nykket i stanga som trigger vår diggeste refleks. Tilslaget satt og fisken ble med inn. 



  
Storklædd på 1100 gram blank og 41 cm.

Etter denne ble det kun noen klædd før vi ga oss for kvelden. 


Neste gang får det kanskje bli en tur i skogen og se om det er mulig å få kjenning med de virkelig store krigerene. Det er alltid spennende, selv om det sjelden blir fisk. 





Definisjon av klædd, storklædd osv:

Klædd er abbor fra 0-999 gram. Så hvis noen sier at de har fått klædd, betyr det at de har fått abbor som veier fra 0 gram til  999 gram. Abbor fra 1000 gram til 1500 gram heter storklædd, Tokilos får ikke plass i stekepanna så da blir den kalt "kokær". Alt dette har jeg lært av Joacim K. En vis abbormann. Men jeg vet fortsatt ikke hva man kaller fisk som har en vekt på mellom 1500 gram og 2000 gram. Massiv klædd? Monsterklædd? Høggklædd? Det skal jeg spørre Joacim om, i morgen ettermiddag :-)






fredag 11. september 2015

Fin start på høsten.




Tok en liten tur ut her om dagen, det var ikke så verst.  Det var sol, det røyk av skogsvannet og kaffen var deilig. Den nikotinfrie snusen funka også. Ikke minst ble det en ganske fin skogsvannsabbor.

Duppen hadde blåst helt inn til sivkanten. Trua var ikke 100%, men jeg slappet av i stolen og nøt en kopp kaffe og det deilige været. Man må ikke få fisk tenkte jeg, så begynte duppen å danse utover og den forsvant. Da var det bare å sveive til jeg følte litt tyngde, og så flekke til..

 Jeg var helt sikker på at det var en av de utallige små gjeddesnipene i vannet, siden duppen lå helt inne i eldoradoet for smågjedder. Jeg sveiva den hardt gjennom liljeblader og siv med fullstendig ro "helt" sikker på at det var ei snipe. Da den kom innover begynte jeg å kjenne at dette faktisk kunne være noe annet enn gjedde, roen forsvant og pulsen steg et par hakk. Da den nærmet seg land kunne jeg øyne en fin abbor. Det var overraskende og utrolig stas.



Snart lå den trygt i håven.






Vekta viste 1380 gram, og lengden var 47 cm. Fra nå av skal jeg slutte med å ikke ha trua. Man får faktisk mer fisk hvis man har trua. Hadde jeg hatt trua ville jeg kanskje fått en til...



Storlomen kom også en tur innom. Jaggu er den en rå dykker. Den dykket og svømte et par hundre meter under vann uten trøbbel. 



Dette var jo bare en liten tur for å få litt frisk luft. Det er til helga jeg virkelig skal fiske "skikkelig". Så da får vi se hva som dukker opp. Uansett hva som skjer, så kan det ikke bli feil. Siden det aldri er feil å være på fisketur.

God helg! 







tirsdag 8. september 2015

Klar for abborhøsten.



Jeg fikk en vederbuk på 3100 gram i sommer. Jeg glemte å skrive om det her på bloggen, men Norges største nettside for sportsfiskere, hooked.no lagde en liten sak om fangsten. Det kan leses om fangsten på linken under, for de som skulle være interesserte.

http://www.hooked.no/artikler/pa-fornavn-med-fisken

Uansett, høsten har kommet, og jeg skal fiske abbor.  Jeg kommer til å oppdatere bloggen mer hyppig enn tidligere. Kjenner jeg gleder meg.  Det skal bli fantastisk å sitte ute i frisk, kald høstluft og nyte en rykende varm kaffekopp og nikotinfri snus mens det fiskes abbor ved et tjern eller vann hvor det bor digre beist som nesten aldri vil bite på kroken min. Det er dette som er digg og jeg vet, at så lenge man prøver så er det håp. Prøver man nok får man et beist til slutt så sant man gjør ting riktig og ikke slurver.  Det jeg slurver mest med er valg av fiskevann, og plasser. Jeg er ekstremt ambivalent, og bruker sykt lang tid på å bestemme meg for hvilket vann jeg skal dra til. Det er små ting som avgjør, og det kan være teite ting. Hadde jeg dratt til vanna jeg har mest trua på istedenfor å dra til de vanna som ser finest ut, eller som er mest behagelig å dra til, hadde jeg fått mer fisk. Jeg digger mest å dra til vann hvor jeg føler og tror at ingen andre fisker, da blir ting litt mer spennende og urørt. De store kan være store og de kan fortsatt være i live. Det vet man aldri i de vanna hvor man ofte ser folk og ting blir usikkert. det er ikke alle som slipper ut stor abbor igjen, dessverre.

Abborhøsten begynner til helga for min del. Da er jeg klar. Jeg har mange valgmuligheter, men det blir enten å prøve et vann hvor jeg kan få mye fisk i grei størrelse, eller kanskje det blir en tur med skuta i et vann hvor jeg mest sannsynlig kommer til å blanke, men hvor muligheter for å få diger fisk er tilstede. Det spiller ingen rolle hva jeg velger, det blir garantert kung! Jeg skal drikke ei kanne kaffe, kurere gruff og nyte naturen. Og når jeg kommer hjem skal jeg skrive om det her.

Ill be back!

Jørgen Ø