fredag 4. mars 2016

Stam og abborfiske i februar.




Etter den fantastiske røyeturen på vestlandet følte jeg meg litt mettet på fiske, og det gikk to uker før jeg merket suget snike seg på igjen.

Når fiskesuget kom, og jeg ikke helt visste hva jeg skulle finne på, ble det en halvhjertet ettermiddagstur med feederstengene etter stammen i elva. Været var helt nydelig, og sola stekte. Godt når man kan føle litt på våren midt på vinteren.

Var på plass ved elvebredden i 14.30 tiden, og det gikk en stund uten et napp, før det plutselig ble litt liv. Mellom 16.00 og 16.30 fikk jeg flere stam. Tror jeg endte opp med 5 stam, den største på ca 1,2 kg eller noe slikt.

Vinterstid napper de fleste stam veldig forsiktig, så jeg tilpasset takkelet deretter. To ganger opplevde jeg at det hang fisk på når jeg skulle sveive inn og sjekke agnet og fylle feederen med fôr etter et bitte lite napp. I forkant hadde jeg bare hatt et bitte lite pet i quivertuppen. Så de napper neimen ikke som de gjør i mai, da de gjerne bretter stanga såpass at håndtaket nesten reiser seg fra bakken. Nå tok de agnet og bare sto der. Et av nappa var litt bedre, men det var etter mørkets frembrudd.

 Mens jeg satt der løsnet det også et stort isflak fra bredden, det dro nedover elva forbi meg og stoppa ikke for noe som lå i veien. En del av det gikk inn mot land så det braka, og dro med seg busker og løsna en stokk som sto ute i vannet. Mektig å se naturens krefter. Jeg fikk ikke fiska på en halvtimes tid mens isflaket var rett foran bena mine, men det var uansett god underholdning.



To av de var i denne størrelsen. Ikke mye å skrive hjem om. 




"vårsjølfie" i meitestolen. 


Her en dag følte jeg at sofaen hadde vært min venn for lenge, så jeg tok med meg småen på en ettermiddagstur til et deilig skogsvann. Vi var på vannet ca klokka 16.00. I det andre hullet smalt det til i balansepilken min. Det kom opp en halvfin borre, jeg kroka den av og slapp balansepilken rett ned igjen for å sjekke om det kunne være en til der, og det var det. Det høgg til med det samme. 


Den største av de to veide 850 gram, den andre var nesten støpt i samme forma. Tøffe fisker, og godt å se at det er god rekruttering i storabborvannet. Min godeste sønn fikk også en abbor på 3-4 hekto, men jeg velger å ikke legge ut bilde av han, i frykt for søksmål når han blir eldre, hoho.  



Siden det var såpass greit bett til dette vannet å være måtte jeg ut og prøve en tur til. Så det ble en liten lørdagstur. Var utpå klokka 13.00 og begynte samme sted som sist. Etter 15 minutters fiske, kjente jeg noe smånapping, det føltes som om en abbor var bortpå og dunka til balansepilken med snuta. Flere ganger merka jeg små pet i pilken.  Jeg dunka pilken et par ganger i bånn også smalt det til. Kjente at det kunne være en ok borre, og i hullet så jeg en mørk og fin litt større abbor. 


1130 gram og 42 cm var de vitale måla. Helt ok med kilos på balansepilk igjen. 
Tok meg ei lita runde rundt på isen der for å prøve å lete etter mer fisk, men det ble med denne.





Her med bifangst fra en dag jeg testa et annet skogsvann jeg synes er spennende. Denne var 100 cm lang, og morsom å få på abborutstyr. Svært hode på den.  Fikk en abbor på 7-8 hekto også, men det var ellers ganske dødt. 





Håper på litt flere og bedre turer i mars, som kan være en god måned for storabborfiske i skogen. Og ikke minst er det deilig å sitte på isen i vårsola og nyte mens man venter på napp. 




Ha en fortsatt god vinter.