onsdag 26. oktober 2016

En skikkelig kubbe fra skogen.






 Det har blitt tre fisketurer på halvannen uke nå, og hver gang har det det kommet opp fisk over 1,5 kg. På den første turen som var med båten på et større vann med kompis Frederik, fikk vi 6 stk over kiloen, og Frederik fikk en knallfisk på 1590 gram. På den neste turen dro jeg til skogs og fikk to abbor på hhv 1240 g og en på 1520 g.  Noen ganger kommer de i bulk.

Den tredje turen som var i går ble helt spesiell.

 Det er nok lett å tro at jeg fisker ekstremt mye når flyten er som den har vært i år, men sannheten er at jeg lenge har ligget på et gjennomsnitt på halvannen fisketur i uka, det er flest halve dager og noen få fulle dager. Dvs ca 80 fisketurer i året. For 10 år siden hadde jeg 160 turer i året, da var jeg ung, mye mer stressa og mye sprekere enn nå. Jeg har fortsatt stor fiskeglød, men på en roligere måte som passer dagens form. En til to turer i uka er akkurat passe synes jeg. Da får jeg den lufta og naturen jeg trenger, fisker man målrettet så får man fisk også. Jeg får hele tiden påpekninger om at jeg fisker så mye, og jeg tenkte det var greit å oppklare. Livet består av så mye mer enn å fiske, men jeg legger stort sett bare ut ting på sosiale medier som omhandler fiske og andre hobbyer. 

Fisket i går begynte greit og jeg fikk en og annen abbor på shad`en. Ingen spesielt store, men når man får flere abbor i dette vannet vet man at bettet er bra, og at hva som helst kan skje. De aller største er det veldig få av så det gjelder å gnu på når man merker at det er fart i abboren. 


Jeg har montert ekkolodd i skuta, testa det første gang i går, og det funka veldig bra. Jeg kunne se ting jeg ikke har sett før, og stedvis var det så mye byttefisk at signalet ikke hadde en sjanse til å nå bånn. Ikke rart abborene blir store her, og ikke rart de som regel er veldig vanskelige å få.  





Jeg fikk sikkert 7-8 mindre abbor fra 3 til 7 hekto på jiggen de første to timene, denne var ekstra kul. Mørk, tjukk, og den strittet helt vilt med finnene. Kroppen var i helspenn og den gjorde ikke en eneste bevegelse før jeg slapp den ut i vannet igjen. 


Litt utover dagen tok jeg et langt kast på grunna, jeg lot jiggen synke til bånn mens sena var stram. Jeg tok et par sveiv og lot jiggen synke igjen, også kjente jeg det lille knykket i tuppen og flekka til. Det var sjukt tungt i den andre enden og jeg merka med en gang at det her var abbor. Den jobba hele tiden nedover. Den kjempa med rolige hoderistinger. Veldig uvant, det er veldig sjelden en abbor jobber på denne måten. Den jobba ikke så hardt som halvannenkilosen jeg fikk på forrige tur, men jeg merka at denne var mye tyngre. 



Da den lå i håven så jeg et digert beist av et abborsmykke og jeg hadde ingen anelse om hva denne veide. Det var helt umulig å tro noe som helst om hva den veide. 


Jeg padla rett inn til land for å veie og måle. La den i håven i vannet mens jeg rigga opp kamera, vekt og meterstokk. Jeg målte den først, og lengden var 51 cm. Når jeg studerte fasongen, så tenkte jeg litt på at denne faktsik kunne bikke den magiske 2 kilos grensa. 


Jeg la den i kiwiposen og veide. Det sto 1910 gram på vekta. Det var helt sjukt å se slike tall på vekta.  Jeg nulla posen og veide den en gang til, og da sto det 1880 gram.     



Prøvde et smilebilde, men var litt satt ut så det var vanskelig. 




Kubbe.






Her ved meterstokken. På den ene bildet jeg tok ser det ut som om den er 51,5 cm. Det er langt. Den kan kanskje veie 2,1 kg til våren når den er full av rogn. Så selv om jeg har fått tyngre fisk før, så har denne et større potensiale når vomma fylles med tung rogn utover våren. 







Jørgen Ø


torsdag 20. oktober 2016

Abbor i regnskogen








Jeg har lenge gått og grugledet meg til å fiske i skogen. Abborene i skogsvanna er for meg mystiske, de er pene og noen av dem kan bli veldig store. De er ekstra vanskelige å lure er fordi de er veldig få, og fordi de har mange gode gjemmesteder og de har veldig mye lettfanget mat tilgjengelig. Er man riktig heldig kan man få en hinsides stor abbor. Men det er ikke bare fisken jeg er ute etter, det er roen, dyrelivet og stillheten. Det er såpass vanskelig å få noen store i skogen, så hvis man ikke klarer å kose seg der er det liten vits. Jeg blir glad for en liten abbor i skogen. De er kule de også. Men denne dagen var det fart i de store, vel og merke i hele 3 minutter.

Jeg stressa ikke med å dra ut, var vel ute i lunsjtider. Ofte er bettet best langt utover dagen om høsten, og særlig når det er overskya og regn.  Jeg elsker regn når jeg fisker abbor. Har vel fått 80 prosent av alle mine største abborer når det har vært regn eller i hvertfall tunge skyer. Det har med lys og gjøre, de store er ikke alltid så glad i lys, men det betyr ikke at man ikke kan få svær abbor midt på dagen mens sola skinner som verst. men i følge mine erfaringer er det ofte best når det ikke er sol, så sant man ikke fisker på is med snø oppå. Så når været var slik som dette jeg hadde jeg naturlig nok blodtrua, fikk mer og mer trua jo senere det ble på dagen. 

 Prøvde først på godplassen uten et napp i et par timer, så padla jeg bort til en annen plass. Satt meg fast i en grein jeg ikke visste om fra før på bånn der, man lærer stadig noe nytt om vanna man fisker i. Mens jeg prøvde å flekke løs jiggen nappa det og jiggen løsna, men fisken satt ikke. Jeg prøvde noen kast til mot denne greinen, og hadde et napp til men det virka som en liten abbor. Så padla jeg til ingenmannsland for å prøve der. Ingenmannsland er plasser på vannet hvor man ikke har trua, men som kan levere overraskelser. Jeg fikk en liten abbor der, og fire gjedder. Jeg ble lei gjedder og padla tilbake til godplassen.



Jeg tok et bilde av en lite kul tass. Til og med de små er kule i skogen. Om 15-20 år kan denne være persen til en eller annen. Den var hissig på shaden og var tydelig allerede en fiskespiser. Abborene lever lenger i de rette skogsvanna har jeg lest. Grunnen er at de ikke behøver å bruke så mye energi på å leve i store simer og det er liten konkurranse om føden. De er bedagelige, vi blir også store hvis vi har mye mat og i tillegg er bedagelige. Men vi blir kanskje ikke så gamle, så sant vi ikke spiser mye fisk...




 Klokka var 14.30 og alt var perfekt.  På det første kastet fikk jeg ei gjedde. På det neste kastet fikk jeg denne abboren som jo kan gå sammen med større fisk. 



Jeg tenkte at her har noe skjedd, og kasta et kast til der jeg fikk abboren. Og jeg rakk ikke ta mange sveiva før en abbor sugde i seg jiggen, og jeg kjente at det var en tung abbor på hoderistinga. Fisken jobba hele tiden nedover, gjedda gjør ikke sånn, ihvertfall ikke så veldig lenge. En stor abbor gir seg aldri. Jeg fikk den lett opp i håven og la den mellom beina i skuta. Jeg tenkte at jeg måtte ta et par kast til for å sjekke om det var flere der. Og mens abboren venta i håven tok jeg et kast til på samme sted. Fikk tatt et par sveiv, også satt det jaggu en abbor til. Jeg fikk den inn til båten og tok leppegrepet på den og lempa den opp i håven sammen med den andre abboren.  Denne var tydelig litt mindre men greit over kiloen denne også. Jeg tok et par kast til, men det nappa ikke så jeg dro opp dreggen og padla inn til land for å veie. 





Den lengste var nesten 49 cm lang, og den andre var 44 cm lang. Bånn av skuta fungere ypperlig som målestasjon. 





Mens jeg pakka sammen og gjorde meg klar, lot jeg abborene få hvile i håven. jeg bruker en bankstick som håvskaft, så det var lett å presse den ned i bånn, og håven sto trygt uten fare for at abborene skulle kunne rømme. Friheten skulle de såklart få, men ikke riktig ennå.





Den minste abboren veide 1240 gram. Kul fisk dette også. Den var mye mørkere og finere i fargene enn den største.





Den største veide 1520 gram. Begge abborene ville ha den samme jiggen som jeg synes funker bra i dette vannet. Det er dette som er så gøy med å være abborfisker, vi deler ingenting med hverandre. Vi snakker i gåter og sier bare hva som ikke funker, og hvor det er dårlig fiske. Til slutt kan man resonere seg frem til hva som faktisk funker. Slikt tar mange år, men det er verdt det. Jeg kan si at det var mange jigger som ikke fungerte denne dagen, kun en jigg funka. Men jeg tror at mye annet hadde funka også, men akkurat da det nappa brukte jeg tilfeldigvis denne jiggen. 

Håper noen skjønte at jeg kun prøvde å være irriterende for morro skyld nå. Jeg er bare litt over 40 år, så jeg har fortsatt lov til å være barnslig. 

 Uansett, så trodde jeg abboren skulle veie litt mer. Men den hadde ikke den drøyeste kondisjonen. Noe smal over ryggen i forhold til hva de pleier å være her. I dette vannet går det fisk på over to kg. Slikt er greit spennende å tenke på. Nå ser det ut til at jeg må få veldig mange halvannenkiloser for å få en fisk på over to kilo. Jeg er den typen. jeg får ganske mye fisk som er ganske stor, men jeg får ikke de aller største gratis. Men det synes jeg er helt greit. Jeg kan takle noen hundrede turer til i skogen. En venn av meg har bortimot 60 abbor over 1,5 kg, og han har heller ikke bikka 2 kg. Men jeg er ganske sikker på at den kjempestore sitter for oss begge en vakker dag.  Vi må bare fortjene den først. Hvis jeg feks må ha 30 stk over halvannen kilo for å fortjene en tokilos, så mangler jeg bare 12 stk til. Det blir en bra dag, men hver eneste dag ute i skogen er uansett en helt ok dag for meg. :-) 







Jørgen Ø

søndag 16. oktober 2016

Stripete høstkrigere.



Høsten er godtiden for abborfiske, krøkla kommer inn mot grunnene i store stimer, disse små fiskene som lukter agurk er perfekt mat for abboren. Jeg prøvde mange forskjellige jigger, men det var de litt mindre og gjerne krøklelignende jiggene jeg fikk best på. Illex Glossy Shad er en av de jeg synes har fungert bra. Det eneste som er synd med disse jiggene er at de har en pris som ikke henger helt på grep. Uansett, hvis bettet hadde vært bedre ville jeg brukt større shader som lager mer liv i vannet. Til neste uke kan det hende ting er helt annerledes. Abboren er i ferd med å fete seg opp og trenger næring til å utvikle rogna som skal gytes til våren. Likevel har det vært ganske seigt fiske. Mest pga av den raske nedkjølingen av vannet. Et par dager med litt mildere vær nå, så kommer abboren til å ta helt av. Jeg digget at det var overskya, hadde det vært klarvær hadde det vært enda mer seigt.  Men selv om det føles håpløst til tider må man bare fortsette, så napper abboren garantert iløpet av dagen.



Abboren våkna til liv etterhvert. Denne veide 1270 g. Fikk nesten ikke fisk før klokka ble 14 denne dagen. Midt på dagen bettet svikter sjelden om høsten.






Slik ser for øvrig krøkla ut. Blank, med løstsittende skjell og den har fettfinne, stor munn og skarpe tenner.  Og ikke minst, den lukter agurk. Lukten sitter i fingrene lenge etter at man har tatt på den. Perfekt abbormat, og om høsten kan man finne den i stimer langs skrentene eller oppe på grunnene. Denne er ganske stor til arten å være. Denne fikk jeg pelagisk 5 meter under overflata over 35 meters dyp en dag i august 2010. Jeg så en stor sky med småfisk på ekkoloddet og slapp ned en maggot. De virker aggressive og de er lette å få til å bite når man har funnet stimen. Jeg blir litt fascinert av disse. Synd arten ikke blir stor. En krøkle på 10 kg hadde vært noe!  





Jeg fikk også noen abbor på neste tur, denne veide 1360 g. Fin og feit. Den hadde totalt forskjellige striper på høyre og venstre side. Det er ikke helt uvanlig, men likevel utrolig kult. Bildene jeg tok av denne ble dessverre uklare, Fokus på feil sted.  




I skumringa var det ganske bra bett og jeg fikk disse to på rett over kiloen, samt mange som var litt mindre. Jeg hadde med den store håven, som jeg brukte som livewell. Ofte varer ikke storabborbettet så lenge, da er det kjekt å legge fiskene rett i håven og fortsette fisket med en gang. Når bettet avtar kan man veie og fotografere og man har ikke rota bort det beste bettet. 

Nå begynner jeg faktisk å bli litt lei 12-14 hektosfisk, så jeg har bestemt meg for å prøve noen turer etter de virkelig store som bor i små tjern i skogen. Jeg vet det blir vanskelig, og det er stor fare for mange turer uten et eneste napp, men det er verdt det når en nydelig høyrygget og mørk skogsvannsabbor ligger i håven. Den roen man finner i skogen finner man heller ingen andre steder. 

 Jeg har fått mange abborer over kiloen i år, og har opplevd bra bett, så nå er det dags for å prøve seg på de ekstra kule, dog vanskelige fiskene. Jeg føler meg klar. :)


Jørgen Ø



onsdag 5. oktober 2016

Fin tur.




Jeg fikk mulighet til å dra på en telttur, så det ble en tur til et vann jeg ikke har testa før. Når man er ny i et vann må man gjerne lete litt etter de gode plassene og det er ikke gjort i en fei. Man bør gjerne ha fiska en del turer før man finner de beste plassene, og etterhvert får man noen erfaringer og tanker om når plassene leverer best. Så det ble litt prøving og feiling, men man må jo begynne et sted. Men et godt ekkolodd og ikke minst dybdekart på plotteren letter letejobben betraktelig. 

Vannet var stappfult av gjedde, men abborbettet var ikke helt topp. Sol fra skyfri himmel er ikke noe jeg foretrekker når jeg jeg er ute etter storabbor. Nesten alle mine største abborer har jeg fått i skyet vær og gjerne regnbyger.  Abboren liker litt dunkel belysning, og ofte kan de stå de litt dypere når det er sol fra klar himmel. Rask nedkjøling av vannet var nok også med på å gøre abboren litt treg.  Men man får stor abbor i bra vær også, så troa på var alltid til stede. Og det er jo utrolig deilig å være ute når været er bra.  










Hadde trua når jeg for en gangs skyld var tidlig ute på vannet. Litt sur nordavind og minusgrader gjorde puselankene mine kalde, men det går fint når man vet at sola snart skal gi litt varme fra seg. 




Etter å ha kjørt litt rundt og testa forskjellige steder som var typiske abborplasser fant jeg etterhvert noen bitevillige abborer. Denne veide 1030 gram og var 42 cm. Så da ble det kilosfisk fra nytt vann, og slikt liker jeg å føye til i nerdelistene mine. Abborbettet var som sagt ikke bra, og jeg klarte ikke å knipe flere kilosfisk på turen, men fikk et knippe på 8-9 hekto og ganske mange små. 




Gjedda var forøvrig i megastøtet, og den hugg til hele tiden. Det ble mange titalls gjedder opp til ca 5 kg, med denne på topp. 103 cm og 8060 gram. Artig på lett utstyr. 


Kompis Frederik, som jeg henta på slippen i dag morges for å være med på min siste økt, fikk seg også en real kamp med ei gjedde som var 116 cm lang. Det var heftige saker på lett utstyr og med en litt for liten håv, men vi fikk den omsider opp i båten. Gjedda ga seg ikke uten en god kamp, og dårlig krokfeste gjorde ting litt vel spennende. Men opp i håven skulle den og det gikk heldigvis bra.





Jørgen Ø