tirsdag 10. oktober 2017

Dårlig start på høstsesongen.




Abborsesongen er i gang, og foreløpig har det ikke blitt noe å skrive hjem om, bortsett fra turene i skogen, som er et spennende eventyr selv om jeg griseblanker.  Både båtfiske og skutefiske har vært testa og det har kun blitt en kilosfisk. Og det var fra skuta i skogen. Kompis Frederik bæggæ tre kiloser de to turene vi var ute med båten, men jeg fikk bare smått. Hadde forventa å få noen kiloser i disse vanna, men neida. Sånn er det noen ganger.  Tror ikke jeg får fiska så mye abbor fremover heller men jeg håper å knipe et par fine abborer til, før året er omme.



Turgubbe som jeg er blir det også tid til noen bilder.




Månen bak siv og trær.




En av verdens minste gjedder.  Denne fikk jeg to ganger i løpet av en time...





Kul liten borre. Har fått en del slike, men likevel går det ikke så veldig mange slike pr kilosabbor i skogen. I et par av vanna har jeg fått nesten samme antall fisk under kiloen som over kiloen.  De er uansett kule alle sammen. I det andre vannet jeg testa ble det null napp på jiggen noe som er helt vanlig der. Det føles likevel ikke seigt.  Det er kun kos, frisk luft, pølser på termos, kaffe og en del spenning siden man vet at jiggen mest sannsynlig ikke er så langt unna en vakker og grisesvær abbor.





Rett over kiloen fra skogen. 

I vannet hvor jeg griseblanka var det forøvrig en fisk som fulgte etter jiggen rett under skuta mens jeg drifta med jiggen synlig på ekkoloddet. En større fisk kom rolig fra opp fra bånn og inspiserte jiggen min. Jeg hadde hjertet i halsen en stund. Jeg prøvde å riste forsiktig, holde stille og heve den litt, men så svømte den bare ned igjen og forsvant. Etterpå satt jeg på en balansepilk for å se om den heller ville ha den, men den var borte gitt. Det trenger ikke å ha vært en abbor, dog jeg velger å tro at det var en abbor.


Jørgen Ø