fredag 3. november 2017

To fine abbor.


De to siste ukene har det blitt tre abborøkter.  Det har definitivt ikke vært lett å få fisk,  kveldsbettet har dog levert. Har vært på vannet rundt klokka 10-11-12 tiden, men ikke før klokka blir 15-16 har det begynt å skje ting. Og det har ikke skjedd mye for å si det sånn. 


På den første turen prøvde jeg lenge på en plass som pleier å levere om høsten, men det var helt dødt i flere timer, så jeg flytta meg etterhvert til en plass som har har vært helt ok, men det har som regel stoppa på rundt 11-12 hg på der. Da jeg ankom plassen tok jeg ett kast, og jeg hadde såvidt begynt å jigge før noe sugde i seg jiggen. Jeg var litt sjokka siden det ikke hadde nappa tidligere på dagen, og jeg trodde det var en mindre fisk og sveiva ganske raskt for å få den fort opp. Jeg syntes den var litt tung men jeg trodde ikke den var særlig stor. Omsider kjente jeg at denne hadde skikkelig god tyngde, så jeg roa ned litt og da begynte den å kjempe imot, og i håven kunne jeg se en flott borre.  Jeg begynte å snakke lavmeldt med meg selv som jeg pleier å gjøre når jeg ser en stor fisk i håven. Det finnes ingen god grunn til å snakke høyt med seg selv, tenk litt på den. 

Jeg hadde ikke fiska på noe som føltes som flere evigheter før denne turen, så dette var enormt etterlengta. Brått kunne jeg merke at abborabstinensene ble døyvet. Det er deilig å være litt avhengig når man endelig får letta på trykket. Det blir som å ta seg en sigg om morran. Jeg slutta å røyke for 4 år siden, men husker godt den vakre følelsen.  




Abboren var veldig fin og vekta viste 1530 gram.



Den var i overkant av 46 cm og hadde en fin fasong. 

Etter denne fikk jeg kanskje fire 9 hektoser  og så var det slutt, og mørkt. Jeg fikk noen små også, men de gidder jeg ikke å nevne, selv om jeg gjorde det nå.




På den neste økta reiste jeg til samme vann, og da var det litt mer action. Jeg fikk en del fisk på ettermiddagen. Det var fisk på hvert kast i en halvtime-time, men størstemann veide ikke mer enn 8-9 hekto. Deilig var det uansett.  


På den siste økta virka det helt elendig og jeg så for meg totalblanking en stund. Det var mye stokk å sette seg fast i, så jeg tenkte å prøve offsetkrok og jeg kjørte Texasrig. Det var digg unngå bånnfast hele tiden, og utover ettermiddagen ble det ett og annet napp. Jeg fikk først et par stk på rundt 8-9 hekto, også mista jeg to stk som virka temmelig store så jeg gikk over til vanlig jigghode igjen.  Det er vanskelig å skille mellom stokk og napp når man fisker så sakte som jeg gjorde denne dagen og abboren nappa sykt forsiktig, så jeg følte det ikke var riktig å fiske med offsetkrok siden jeg ikke kan gjøre brutale tilslag hver gang jeg merker et lite pet på denne plassen. Da måtte jeg gjort tilslag hvert 3. sekund, så mye stokk som det er der, og hvis noen hadde sett meg da hadde de nok trodd jeg var spenna gæærn, noe jeg kanskje er. Jaja...  Jeg fikk noen 40 centimetere etter at jeg bytta til vanlig jigghode, og helt i kveldinga ble det en skikkelig fin borre som redda turen. 


1520 gram veide denne. Veldig digg å få helt på tampen, på det siste kastet. 





Lengden var 47 cm.






Etter denne abboren slutta jeg å fiske, siden det var nesten helt mørkt og jeg var fornøyd. Jeg satt bare i båten og nøt det deilige været og en kopp kaffe en stund før jeg dro hjem. Jeg tenkte faktisk litt på lakefiske mens jeg satt der og glodde. Nå svømmer det garantert et lakebeist under båten min tenkte jeg, og tok meg en god slurp av kaffen som antakeligvis hadde en temp litt kjøligere enn kroppstemperatur. Slike kvelder husker man lenge! 



Jørgen Ø 




Ingen kommentarer: