tirsdag 30. januar 2018

Årets første abborpass




Året første abborpass er unnagjort og det gikk fint. Jeg fiska i et deilig skogsvann hvor øresusen viser sitt sanne jeg, og skjærer gjennom hodet. Lyden av to mann som plystrer det høyeste de kan samtidig, men på et noe lavere volum. Heldigvis. 

 Det ble både meite og balansepilkfiske. Jeg borra noen hull litt rundt omkring før jeg dro til godplassen, og jeg stressa ikke med det. Har slutta å stresse når jeg fisker.  

Det skjedde ingenting på ismeite bortsett fra et gjeddeklipp, men jeg fikk en fin fisk på 1270 g og 43,5 cm på balansepilken. 

Klokka var  ca 13 og jeg hadde fiska i det samme hullet i ca halvannen time. Da det plutselig ble tungt skvatt jeg og flekka ekstra hardt til slik at stikka brakk. Fort gjort.  Redda uansett kaffekoppen som jeg holdt i den andre hånda og var meget fornøyd med det.  Tenker ikke å
skrive så mye denne gangen,  men jeg legger ved noen bilder.
















Akkurat nå er vinteren fin i Østfold. I morgen blir det først regn, så snø. Og til helga blir det grisekaldt hvis værvarselet stemmer. Da passer det fint med peisfyring, god mat og et glass rødvin eller to. 


Jørgen Ø






fredag 26. januar 2018

Shallow water anchor



Har gått til innkjøp av et par shallow water anker. Det er en stang av massiv glassfiber som man stikker ned i bunnen for å ankre opp med. Jeg skal ikke bruke de til abborfiske, men til meite etter karpefisk. Ipiloten gjør jobben mer enn godt nok til spinnfiske.

Slike stenger kalles ofte for "poor man´s Powerpole" som ofte er montert på amerikanske bassbåter. På båten min er slikt helt uaktuelt å montere, så to glassfiberstenger får duge. De gjør forhåpentligvis samme nytten selv om de ikke er like kule.

Tidligere har jeg dregget opp med to dregger på tvers av vinden eller strømretningen, men båten ligger rett og slett ikke stille under diverse strømforhold og endrede vindretninger. Å ligge stille er et must når man skal fôre inn karpefisken.  I tillegg er det ofte en del snag på bunnen som ankrene kan sette seg fast i.  jeg brukte en time på å få opp et par anker en gang, og da hadde jeg flaks at de i det hele tatt kom opp. Men med to 12 fot glassfiberstenger en i front og en bak,  slipper jeg forhåpentligvis å irritere meg over slikt igjen. Det kan hende jeg får noe annet å irritere meg over isteden, hvem vet.

Ingen av brakettene som finnes i butikker var slik jeg ønsket, i tillegg koster de en del, så jeg tenker å mekke noe greier selv. Røret som stengene festes i bør være så nær overflaten som mulig, slik at man får brukt så mye som mulig av pålen. 12 fot er 366 cm, og hvis en meter av stangen er over vann får man ikke helt utnyttet lengden. Jeg lurer også på å skaffe en forlenger slik at jeg kan ankre opp på rundt 4 meters dyp. Men først må jeg se hvordan dette funker.


Disse har jeg kjøpt. Her ser man også at det er dårlig utnyttelse av lengden på pålen med denne braketten. Toppen av røret må være nærmere overflaten.


Gleder meg til å få greiene på båten og å teste det ut til våren. Det åpner ihvertfall for mange nye plassmuligheter når det skal meites etter mort, sørv, stam etc. Jeg er tilhenger av at alt skal være så enkelt som mulig i bruk, og føler jeg at ting blir for mye styr så velger jeg ofte å gjøre noe annet og ikke i nærheten like spennende isteden. Så jeg har litt trua.






En fin mort på nøyaktig 600 gram, som jeg fikk under meite fra båten for noen år siden. Det ble mye knot med dregger og en båt som ikke lå stille, så jeg tror jeg kan få et mer effektivt og lettvint båtmeite med mitt nye verktøy. 



Jørgen Ø

torsdag 11. januar 2018

Røyeturen 2018



Da ble det nok en ny tur vestover etter røya. Turen i fjor ble fullstendig fiasko grunnet is på vannet. Isen var verken fugl eller fisk så det var ikke mulig å fiske fra båt, og den var for tynn til å gå på. Men været endrer seg fort, og at noen turer til dette vannet kan gå ad undas vet vi jo. Som oftest går det bra, men det er svært sjelden ting går like knirkefritt som det gjorde i år.  Hadde vi vært nødt til å sitte på hytta i år også, tror jeg nok det hadde gått en stund til neste tur.

For å komme til vannet er vi nødt til å kjøre 50 mil hver vei gjennom snø, is og høye fjell.  Det er det verdt når vi endelig sitter på varpet og koser oss i strøkent vær og fisker etter storrøya. Men været er som sagt ikke til å stole på, så det får vi ta som det kommer. Kjøreturen gikk helt knirkefritt begge veier bortsett fra et rådyr som løp rett på bilen her hjemme i Sarpsborg. Det løp videre, antakeligvis med en liten kul i hodet.



Å få båtene på vannet gikk også greit, det var litt is i området hvor båtene lå, og vi måtte bryte oss gjennom litt is før alt var klart til å krysse vannet.

Jeg tror aldri at vi har vært på vannet så tidlig den første dagen. Som regel er vi aldri så tidlig ute faktisk. Som regel er vi fra 11-12 tiden. Noen ganger enda senere, men det blir litt kort tid på vannet synes nå jeg.  Allerede i ti tiden satt vi og fisket. I år var vi litt ekstra gira på å være så mye som mulig på vannet,  og vi la oss i nogenlunde kristen tid om kveldene. Vi fiska stort sett fra klokka 10.00-15.30 hver dag.




Vi hadde vel fiska i et par timer da denne herligheten nappa. Storrøya fikk jeg på noe som jeg testa for første gang i år. Etterhvert som man har fiska mye der og man har fått mye fin røye, våger man å prøve litt andre ting enn det som er vanlig. Men jeg fikk ikke så mye mer på denne blinken, så det kan ha vært veldig tilfeldig.  De hugger etter hva som helst bare man greier å hisse de opp, og det gjorde nok denne blinken siden det nappa nesten med en gang jeg begynte å fiske med den. Jeg er temmelig sikker på at det er smart å overraske de gytende røyene fra tid til annen ved å vise de noe de ikke vanligvis ser. Det er ganske hardt fiskepress på dette varpet og det henger vel snører i vannet der nesten hver dag hele vinteren. Persen min fra 2016 tok fikk jeg på et annet bete, som jeg heller aldri hadde testa før. 




Røya veide 6150 gram, og lengden var 69 cm. Det er alltid digg å se at kroken sitter klokkerent i kjeften når et slikt beist kommer opp til overflaten. Artig, og det er ekstra digg å få en slik den første dagen. Da trenger man ikke få noe mer på resten av turen og det er lettere å nyte omgivelsene og bare det å være der. 


Utover denne så fikk Dag Ronny en fin røye på rundt 3 kg som jeg ikke har bilde av, og vi fikk en del 1-2 kilosfisk. Det virker som om det var ekstra mange av de litt mindre i år. 


Dagen etter kom møkkaværet og parasollene måtte frem.



Thomas koser seg, like blid som alltid. Parasollen min gikk stykker og det ble litt styr. Jeg fikk ikke slått den sammen, og jeg måtte slå den hardt i båtripa for å få den sammen, så jeg må bestille meg ny. Denne dagen feilkroka jeg en fin røye. Kroken satt i haka, ca en cm fra kjeften. Sånn er det, sitter ikke kroken i munnen, så har man ikke fått den.  



Denne var like strøken som de man får på fjellet. Thomas fikk ingen skikkelig store på turen i år, men han hadde helt sikkert flest fisk på mellom 1-3 kg. 

Thomas og Dag Ronny fikk en del fisk på mellom 1-2 kg. Dag Ronny stekte et par fisk på litt over kiloen på hytta etter endt økt, og det smakte fortreffelig. Utrolig god matfisk denne røya. Men de største ville jeg definitivt ikke satt tenne i. 


Dagen etter var det nydelig vær igjen, og det var bare å nyte. 


Her er Dag Ronny i gang og kjører fisk. 



Jeg husker ikke nøyaktig vekta på denne, men den ga en fin kamp. De mellomstore røyene er sterke og gir seg aldri. De store kan også jobbe hardt dog er de ikke like sprelske.




Det smalt på i hytt og pine. Denne veide 3330 gram.


Litt senere ble det skikkelig tungt igjen. 


Det var en tøff hannrøye på 5280 gram. Kjempestas. 
I våre øyne er de kanskje ikke vakre, men de er tøffe. Jeg har sett røye på samme størrelsen, tatt i Finnmark og de ser jaggu slik ut de også. I dette vannet har røya alltid vært storvokst, og vi får håpe det fortsetter slik. Jeg synes det virker som om det har blitt litt noe færre stor fisk der. Grunneierlaget oppfordrer til å drepe storrøya siden de av en eller annen grunn kun vil ha ørret. Jeg har lest rapporter fra biologer, og de er helt klare på at røya og ørreten ikke kommer i konflikt med hverandre siden de lever totalt forskjellige liv. Så jeg må si det er trist at grunneierene bruker makten sin på ting de ikke har greie på.  Det er faktisk lov å fiske med en haug garn etter røya, men det er kun lov til å fiske med en stang pr. mann. Ganske uforståelig vil jeg si. 





Dette var den siste veiefisken jeg fikk for dagen. 2470 g veide den. Ganske kule prikker på den. 





På vei over vannet.
Den siste dagen inviterte jeg Endre Hopland, redaktør for Hooked.no. Han har vært noen turer i vannet før, og har fått noen fine røyer der. Endre var klar for en fiskeøkt, og han så sitt snitt i å jobbe litt i samme slengen. Dermed kommer det også snart en artikkel om vårt røyefiske på Hooked.no innen kort tid.

Endre så ut til å stortrives på vannet. 
Været var bra, og det var litt liv der nede i starten. Jeg feilkroka blant annet en 4-5 kilos. Han brukte også et triks jeg aldri har sett før som så ut til å fungere bra. Han fikk greit med røye, og etter en stund nappa det en bedre fisk. 
3090 gram veide den, og den ga en god kamp. Artig.

Jeg fikk omsider en på 2,6 kg, som ble dagens største for min del. Jeg mista forøvrig en skikkelig stor fisk helt på tampen av dagen. 

Thomas og Dag Ronny fikk en del fisk fra kiloen til 2,7 kg, men jeg har ikke bilder av disse. 


Da gjenstår det bare å takke alle som var med for en fin tur, Thomas og Dag Ronny som stilte med meget godt humør og en glødende iver alle dagene, samt Endre som holdt meg med godt selskap i båten den siste dagen. Veldig hyggelig kar. Jeg fikk ikke sove denne natten så jeg følte meg helt fjern, men fiskepraten gikk løst og røyene nappa jevnlig. Helt topp! Alt i alt ble det en knakende fin tur, og det blir garantert nok en tur vestover til neste år igjen. 


Bare dette synet er verdt den lange kjøreturen over fjellet. Mektig natur! 



Jørgen Ø